Stuen

Dette er en hyllest til skjenkestuen, og den store mannen som var stedets ansikt- og hjerte.
Skjenkestuen var et sted hvor jeg kunne komme- litt tidlig på kvelden, og be om en bayer. Og da kunne innehaveren foreksempel si at: jo, det kunne jeg få, og den var god, for den hadde han smakt på. Og det var den alltid.
Det var en særegen atmosfære på stedet- man kunne lese en avis og kose seg med bayeren sin, uten å få ørene- og sjelen forpestet av 'Tore Pung' eller andre Stavangerhits. I ni av ti tilfeller var det laidback jazz på høytalerne- man kunne snakke til personen på som satt ved siden av en- uten å rope.
Skjenkestuen var stedet hvor omgangskretsen vår innførte tradisjonen 'søndagsbayer'. Det var høyt under taket på Stuen, og mange forskjellige mennesker følte tilhørighet.
Jeg er usikker på om skjenkestuen falt inn under begrepet 'brun' pub. Hva ER en brun pub?
Noen mener at sigarettrøyk er et av hovedkriteriene for en slik benevnelse, men etter at røykeloven ble innført i norge (takk til Lavbråten) ble jo innendørs røyking forbudt overalt. En annen ingrediens sies å være mennesker som drikker tett. Hvor mange alkoholikere må man ha som stamgjester for å kunne kalle seg en brun pub? Vanskelig å si.
Jeg er ikke engang sikker på om ordet er positivt ladet.
Det jeg er helt sikker på er at skjenkestuen har hatt verdens eldste- OG verdens fulleste dørvakt i sin tjeneste og det sier noe om hvor inkluderende det føltes for oss gjester.
Stuen er avviklet nå, og Odd er død. Og klientellet som frekventerte Stuen er spredd for alle vinder. Livet må fortsette å gå sin skjeve gang. Men savnet etter Stuen kommer til å sitte i oss lenge.
I meg ihvertfall.