Livets gang


Den kanskje mest opplagte forskjellen på å vokse opp
på landet og i byen (foruten fjøslukta) er muligens det tidlige møtet lannas-unger får med livets gang og tilhørende realiteter.
En vet at melken kommer fra juret på kua, og at egg faller ut i akterenden på hønene.
Jeg har selv lest mange utdrag fra stiler skrevet av byas-unger der de filosoferer over, eller rettere sagt spør seg om, hvor de forskjellige matvarene kommer fra.
Slagere ala': "Kua er snill, for den gir oss melk, men oksen er enda snillere, for den gir oss fløte". Samt en nærmest kollektiv oppfatning av at de FLESTE matvarer blir til i området rundt kjøledisken på rimmi.
Både barn og voksne skal skånes for fakta om at vi dreper griser for å lage koteletter og bacon.

Når jeg var seks år gammel var jeg for første gang med på hønseslakting på gamlemåten. Sammen med en jevngammel kamerat fikk jeg æren av å hente høner ut av et stort bur, og holde dem over hoggestabben for at naboens øks skulle komme susende og skille hodet fra kropp- med den uunngåelige døden til følge.
Vi var vitne til at de stusselige hønsekroppene sprang hodeløse avgårde før de ble liggende livløse.
Kameraten min - Knarve Mullhus syntes at det var veldig gøy å se på de hodeløse hønene- der de sprang i hjelpeløse klyv, men selv var jeg mer tilbakeholden i min begeistring.
For en tid tilbake, leste jeg i avisen at det var kraftige foreldre-reaksjoner når en skole i fyfylke la inn denne formen for hønseslakting i undervisningen. Foreldrene til enkelte elever mente at det var 'barbarisk', og traumatisk for ungene deres å ta del i denne typen aktivitet. Jeg skal ikke ta parti for den ene eller andre siden, men det KAN virke dobbeltmoralistisk at en tillater barna sine å spise kjøtt av ymse slag, men vil verne dem for sannheten om blod og slakting. Og jeg har ikke noen tro på at 'moderne' slakting av fjærkre er mer human- eller estetisk- enn det gamle giljotine-prinsippet.

Dobbeltmoral forekommer selvsagt på flere fronter, og og mange foreldre sine vegringer for å fortelle avkommet sitt om hvordan de ble til er nok en av de vanligste, og har skapt pinlige situasjoner rundt mange middagsbord opp igjennom årene.
De fleste lannas-unger- de som er mer enn gjennomsnittlig intelligente- regner seg fram til sammenhengen mellom værens korte(men hektiske) omgang med sauene på førjulsvinteren og lammingen i April.
Noen ganger er det greit å ha litt ballast.

Kommentarer

Da jeg gikk på Kongsgård ble jeg lokalkjendis fordi jeg kunne opplyse om at egget er mensen til høna. Utsagnet er strengt tatt å strekke det litt langt, men ansiktsutrykkene til disse kvasiintelektuelle retrobeibsa gjorde det umulig å slutte å si det. EGGET ER MENSEN TIL HØNA!
Anonym sa…
Da jeg gikk på skoleskip et sted sør i dette landet, merket jeg for første gang at byasser hadde helt andre tidsbegreper en vi lannaser. Vi satt der en god gjeng med plommetjuver og diskuterte når pleide å begynne alkoholinntaket i helgene. Her var det viktig å ha et bra klokkeslett å slå i bordet med, for tidlig var "shabby", for sent var "kredo".
Det var mange fine klokkeslett som kom på bordet, men når jeg kunne gjøre tilhørerne oppmerksomme på at på mitt hjemsted startet festen etter fjostid, da skrattet dem veldig! Til min store forbauselse oppdaget jeg at det var en svært lokal metode og tidfeste startpunktet for festing........

Følgelig fikk jeg navnet fjoslasaronen etter uttalelsen min
Anonym sa…
Fantastiske navn der du er oppvokst, Knarve mulhus! Er du oppvokst i Hobsyssel?

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta