Om tyving

'Har du aldri drømt om å gjøre det store kuppet'?
Det var et av de siste temaene jeg diskuterte med Runar før han pakket sammen og flyttet ut.
Jeg har vel egentlig ikke det. Når jeg var en liten pjokk drømte jeg ofte om å finne en skatt(nedgravd eller ikke), men jeg tror ikke at det var selve ønsket om å bli rik som drev meg. Det var nok heller spenningen ved selve letingen. Jeg liker eventyr. Jeg liker å drømme meg vekk. Men selve pengesuget kjenner jeg ikke. Jeg tror ikke på lette penger. Gambler ikke. Tipper ikke lotto en gang.

En gang- i min radikale ungdom- satt jeg oppe en natt og drakk brennevin med en Høyremann. Diskusjonen gikk høylydt om hvorvidt det er riktig at de som har mye er forpliktet til å dele sin overflod med dem som har ingenting. Og hvis de ikke VIL dele med seg: er det ok at de eiendomsløse forsyner seg selv?
Er det greit å tyve fra en Milliardær? Hans 'nei' til dette var like soleklart som mitt 'ja'. Det ble en sen kveld. De senere år har jeg imidlertid moderert meg et hakk eller to.
I dette landet er vi alle lottomillionærer vi forbruker i bøtter og spann, vi TRENGER ikke å stjele mat fra søppeldunkene til de som er enda kvalmere og feitere enn oss, og som oppfordrer oss til moderasjon i hvert lønnsoppgjør, mens de stapper gåselever ned mellom de smellfeite leppene sine. Ønsker vi å bli som dem? NEI!
Men er det greit at det skal være andre regler for disse vemmelige menneskene enn oss andre? Nei, for FAEN. Det virker som om de tror det, men det skal de bli blå for.
Men jeg skulle ønske at det var litt mer idealisme i dette landet, at vi kunne ta fra de overstadig rike og gi til de som har ingenting. Bittelitt Robin Hood.
Det ville vært litt av et kupp.