Sagaen om løkfolket

I går eller forgårs døde Margit Sandemo. Hun ble 94 år og solgte en milliard bøker - antagelig i hele verden, men ihvertfall i Skandinavia.
Min indre kritiker rynker på nesa over forfatterskapet hennes, og jeg er ikke sikker på hva hun syslet med de siste årene, men på 80- og 90- tallet skrev hun 3 bøker i uka, og fylte narvesenkiosker over det ganske land med bøker om ånder og demoner med enorme forplantningsorganer og slekter med trolldomskrefter. Jeg tør nesten si at hun holdt leserne i åndeløs spenning med historiene sine.
'Skikkelige' forfattere fnyste på nesen over kvaliteten, mens de i sitt stille sinn misunte henne suksessen.
Det var kanskje ikke ulikt forholdet musikere har til dansebandsjangeren.
Jeg føler at jeg - som så ofte ellers - er delt i synet på begge deler.
Og jeg blir aldri enig med meg selv heller.
Jeg fordrar ikke snobberi. Ikke på bil, ikke på hus, ikke på ferie, ikke på øl, ikke på kunst, ikke i musikk, og ikke i litteratur, og i hvert fall ikke på klær.
Folk er i sin fulle rett til å like hva de vil, og jeg synes det er ganske alvorlig å gjøre narr av andre sin opplevelse av disse tingene også.
Jeg lyver hvis jeg sier at jeg kommer til å savne Margit Sandemo. Hun overøste verden med kjip litteratur, og jeg har hørt at på Løvås Bruktbu kan du få hele hennes forfatterskap fritt levert på døra for 3 kroner og 50 øre. Inkludert den nokså populære Heksemester-serien.
Men på en eller annen måte så har noen funnet glede i greiene, hun har nådd noen, og akkurat det har jeg en slags respekt for.
Ha en nydelig Mandag!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke