tirsdag, november 22, 2016

Putti Futti Fjott

Julen.
Julen.
Julen den er her.

Den har vært her siden Oktober.
Kanskje den aldri virkelig forlot oss.

Mann (46) Stavanger


Hvis man skal skrive en anmeldelse av noe - det være seg en bok, en plate, en konsert - eller som i dette tilfellet - en forestilling - bør man ikke være alt for forutinntatt.
Men:
Hvis forestillingen heter Putti Plutti Pott er det bortimot umulig å ikke ha en eller annen form for aggresjon eller fordom på forhånd.
Rammen rundt - eller de generelle omstendighetene - hvordan dagen har sett ut - hvem man har til selskap - vær & føreforhold, og stressnivå er også faktorer som spiller inn.
Alt henger sammen med alt.

Det hele begynte med en slags ideologisk innfallsvinkel til forbrukersamfunnet generelt og julen spesielt.
Hvorfor ikke gi en opplevelse i julepresang, heller enn en haug med billig skit i plast?
Det er konsensus i det Dvergbøyske hjem om at dette er bra.
Vi er onkel og tante til en hel gjeng med flotte unger i alderen 13 til 1 - sju i tallet. Med våre egne blir det 9 kids.
Vi inviterte de fire som er noenlunde i målgruppa for Asplin-stykket på forestilling pluss overnatting.
Rållså var orgeminister.
I utgangspunktet var det også hun som skulle være med, men det hopet seg opp med arrangementer på andre fronter også.
Det var Steinerskolens Julemarked, hvor alle foreldre er mer eller mindre engasjert og så var det en førtiårsdag som Rållså var invitert i, og da ble det meg som måtte være ansvarlig.
Forestillingen om Saints-Pool på Sportscafeen ble skutt ned før jeg fikk sukk for meg.
Det regna tunge kalde dråper, det var femseks grader og blåste en grim blæst da følget vårt småsprang fra Kristianlyst og nedover mot Hillevågsveien.
Jeg har jaga sauer mang en gang, men denne gjengen her sto ikke tilbake for noen.
Hele følget var dårlig utrusta for opphold i pøsregn, dette gjorde det at laglederen maste mer enn han ellers liker å gjøre, for tilsynelatende døve ører.
Det var strekk i laget, og da vi endelig kom oss i ly under busskuret var flere av oss temmelig blaute. Men hekkan for en fin gjeng, ikke noe syting eller klaging, bare en allestedsnerværende glede over å være sammen.
Regnet var en del av eventyret. Små ansikter under hetter. Kalde fingre trukket tilbake i jakkeermene. Pepperkaker ble delt.
-Når komme bussen?
-Om fem minutt
-E det lenge?
...

Tbc

Ingen kommentarer: