Namsos i April.
På Tino's hotell driver de og pusser opp. I resepsjonen står et bittelite akvarium med noen ganske røslige fisker oppi. Det er en pizzarestaurant som deler skranke med resepsjonen. Jeg liker Namsos. Det er et slags sentrum her. Det er mer enn Sauda, men mindre enn Haugesund.
Vi har parkert bilen i en pytt på baksiden. Kjempepraktisk når kofferten og det andre skal bukseres ut av bagasjerommet. Det går byger med regn, men det er ingen tegn til snø.
Vi får to nøkkelkort til rommet, og går i en slags gåsegang - først opp ei trapp - så innover en halvt oppussa korridor. Det står en brusautomat rett overfor rommet vårt. Rommet er kalt opp etter et eller annet Italiensk distrikt Brescia ellerVenezia eller Toscana.
Rållså tar fram nøkkelkortet, og døra åpner seg med et lite klikk.
Det er et bra rom - mer som en suite - en sovesofa i soveposisjon - to trinn ned til ei dobbeltseng, badet er der nede, inn ei dør til høyre. Bra med gulvplass. Vi har vært på kjøpesenteret og handla LEGO som påskjønnelse for eksemplarisk oppførsel under reising igjennom en hel dag. Åtte timer.To unger. To voksne. Still alive and (sort of) kicking.
Ungene klorer legoen ut av eskene mens Rållså og jeg pakker ut det meste av klærne.
Vi har program - en middag i kveldinga. Inn i bilen igjen. Opp en bakke etter anvisning fra telefon-GPS'en til Rållså. Om hundre meter ankommer du reisemålet.
Kjøttsuppe. Lego ned fra et loft. Smoothie.
Tilbake til hotellet.
Og dagen har vært så lang, og mens Rållså prepper ungene for legging, styrer jeg mot butikken. Jeg snoper Bamsemums, sørlandschips og brus. Og når ungene har sovna setter vi på fjernsynet det digre og knasker snop, og jeg husker ingenting av hva vi har sett, så jeg må ha sovna fort.
Og jeg drømmer om runde åser og regn mot bilruter og våren som bare venter på å ta over verden. Og i morgen kommer Bestefar som har toga hele veien fra Stavanger.
Torsdagen er dagen for bryllupet og det var fint, men det vil jeg ikke skrive så mye om, for det føles feil å gjøre en slik seremoni til allemannseie på verdensveven.
Jeg våkner tidlig, som jeg har for vane, rundt 5, og etter hvert - i løpet av en drøy time - så blir det liv i de andre sengene også, og når klokka drar seg mot halv sju kommer Fantorangen som en reddende engel over fjernsynsskjermen.
Vi bytter avdeling. Ungene blir liggende i og rundt den utslåtte sovesofaen, og Rållså og jeg legger oss i den andre avdelingen. Jeg har kjøpt ei lita paperbackbok i bokhandelen på Sola - den er av en finsk forfatter som heter Arto Paasilinna og tittelen er En lykkelig mann, og jeg ligger og humrer over den driftige ingeniøren som tar rotta på en hel landsby. Den har oppdrift, og oppdrift er noe jeg ikke kan få nok av om dagen.
Jeg savner å dele det med Rållså, men hun snur seg vekk med armens myke bue som et skjold over øynene.
Vi har parkert bilen i en pytt på baksiden. Kjempepraktisk når kofferten og det andre skal bukseres ut av bagasjerommet. Det går byger med regn, men det er ingen tegn til snø.
Vi får to nøkkelkort til rommet, og går i en slags gåsegang - først opp ei trapp - så innover en halvt oppussa korridor. Det står en brusautomat rett overfor rommet vårt. Rommet er kalt opp etter et eller annet Italiensk distrikt Brescia ellerVenezia eller Toscana.
Rållså tar fram nøkkelkortet, og døra åpner seg med et lite klikk.
Det er et bra rom - mer som en suite - en sovesofa i soveposisjon - to trinn ned til ei dobbeltseng, badet er der nede, inn ei dør til høyre. Bra med gulvplass. Vi har vært på kjøpesenteret og handla LEGO som påskjønnelse for eksemplarisk oppførsel under reising igjennom en hel dag. Åtte timer.To unger. To voksne. Still alive and (sort of) kicking.
Ungene klorer legoen ut av eskene mens Rållså og jeg pakker ut det meste av klærne.
Vi har program - en middag i kveldinga. Inn i bilen igjen. Opp en bakke etter anvisning fra telefon-GPS'en til Rållså. Om hundre meter ankommer du reisemålet.
Kjøttsuppe. Lego ned fra et loft. Smoothie.
Tilbake til hotellet.
Og dagen har vært så lang, og mens Rållså prepper ungene for legging, styrer jeg mot butikken. Jeg snoper Bamsemums, sørlandschips og brus. Og når ungene har sovna setter vi på fjernsynet det digre og knasker snop, og jeg husker ingenting av hva vi har sett, så jeg må ha sovna fort.
Og jeg drømmer om runde åser og regn mot bilruter og våren som bare venter på å ta over verden. Og i morgen kommer Bestefar som har toga hele veien fra Stavanger.
Torsdagen er dagen for bryllupet og det var fint, men det vil jeg ikke skrive så mye om, for det føles feil å gjøre en slik seremoni til allemannseie på verdensveven.
Jeg våkner tidlig, som jeg har for vane, rundt 5, og etter hvert - i løpet av en drøy time - så blir det liv i de andre sengene også, og når klokka drar seg mot halv sju kommer Fantorangen som en reddende engel over fjernsynsskjermen.
Vi bytter avdeling. Ungene blir liggende i og rundt den utslåtte sovesofaen, og Rållså og jeg legger oss i den andre avdelingen. Jeg har kjøpt ei lita paperbackbok i bokhandelen på Sola - den er av en finsk forfatter som heter Arto Paasilinna og tittelen er En lykkelig mann, og jeg ligger og humrer over den driftige ingeniøren som tar rotta på en hel landsby. Den har oppdrift, og oppdrift er noe jeg ikke kan få nok av om dagen.
Jeg savner å dele det med Rållså, men hun snur seg vekk med armens myke bue som et skjold over øynene.
Kommentarer