onsdag, mars 18, 2015

Tøys & Tull

Jeg er nesten helt ute av skrivinga om dagen.
Det vil si: Jeg skriver, men det er mest referater og sånn, og ting som skal være, eller ihvertfall oppfattes som saklig.
På generell basis vil jeg bare få sagt: Det kunne godt vært mye mer tullogtøys her i verden. Selv ville jeg helst hatt en jobb som var 80-90 prosent tøys og kanskje 10-20 prosent tull.

Når det er sagt, så er jo de fleste jobber tullejobber. De er liksom tannhjul i den store tulleogtøysete forbrukskarusellen, de går ut på å produsere og spre og selge mest mulig unødvendig drit. Det er mening i å jobbe, for det er sånn man oprettholder et levebrød. Smør på bordet og graut på veggen, samt følelsen av å bidra til fellesskapet.

De som jobber på sjukehus og i barnehager og i sosialtjenesten og på skolene har langt mer kredibilitet på dette området enn oss som selger kraftfôr og traktorer. Ja, jeg vet at bøndene også er viktige, for de lager maten vår, og så har jeg sikkert glemt noen, som også gjør noe viktig, det er bare det at jeg skriver fra hofta. Jeg danser rundt på min egen digitale danseplatting. Jeg er helt uten styring. Crazy er det. Helt crazy.

For oss som helst bare vil tulleogtøyse er det en velsignelse med unger, for unger vil også det. Egentlig. Mine vil at jeg skal fange dem og kaste dem opp i luften, og lage tøysestemmer på kosedyrene deres mens jeg later som om jeg skal spise dem opp.

Den ene hånddukka til Endre - foreksempel - han som heter 'Frosken'  er så ufattelig sulten hele tiden, at han en gang imellom spiser seg selv, og hvis han i tillegg kan bæsje seg utigjen, da står jubelen så høyt i taket hos oss, at jeg tipper at naboen over ikke har noensomhelst motforestillinger mot å fyre surroundanlegget sitt på volum 11 senere på kvelden.
Nåko for nåko.

Kiling er også populært, og hver gang ungene roper på plaster foreslår jeg at vi heller bare kan sage av den armen eller foten, så slipper vi det balet der, for den vokser jo ut igjen av seg selv. Det er noe alle vet.
Jeg elsker det surrealistiske universet vi deler. Og det gjør de også. Det at de er snart 6 år gamle, og jeg snart 45 det er hovedgrunnen til at jeg blir fortere trøtt enn dem, og vil stoppe før. I overført betydning kan man si at de liker høyere turtall over lengre tid enn meg.

Men nå har jeg hatt pausen min, så nå skal jeg tilbake til referatet fra Verneombudssamlingen på Sørlandet.

1 kommentar:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Høres herlig ut. Jeg prøver å tulle og tøyse så mye jeg kan, men barnet på 11 er i brytningen hvor det ikke er kult lenger at mamma er med og hopper tau, bare flaut. Nyt tida. Du får alltids hvile om noen år.