tirsdag, mars 24, 2015

Hvis vi var et band

Rållså og jeg. Jeg og Rållså. Vi kommer fra to helt forskjellige familier. To totalt ulike regimer vil jeg nesten si, for hvor hun - som enebarn i en kunstnerisk akademikerfamilie - har blitt dyrka fram som verdens åttende vidunder, har jeg vokst opp i en ulveflokk, hvor det i perioder har vært alle mot alle. Og hver for seg selv. Med en myndig far - og en mor - som kanskje har overkompensert mot det harde - vært en vindstille havn når det blåste på det verste.
Vi kom oss igjennom barndommen, både Rållså og jeg - og igjennom ungdomstida - uten alt for store skader. Sånn noenlunde klar for 'livet', hvis det går an å si det sånn.

Det å ha unger sammen, med så ulikt erfaringsgrunnlag, det byr på utfordringer i den daglige drifta. Rållså er kjærlig og omstendelig og forståelsesfull og veldig vàr overfor hvordan de til enhver tid har det med seg selv. Jeg er ikke noe monster jeg heller, altså. Men jeg er mer kantete. Jeg blir sur hvis det blir alt for mye dill.
Jeg vil tro at alle parforhold igjennomgår et taktskifte når det kommer unger inn i bildet. Jeg er mer en sånn Vers/refreng/vers/bridge/refreng- type, mens Rållså kan være mer komplisert. Flerstemt, eller synkopert, eller snirklete. Og jeg skjønner meg dårlig på jazz.
Ungene - Ingrid er på slaget - klar og rein i lyden - forutsigbar i de fleste tilfeller - i måten hun spiller på. Er på. Endre er mer kronglete, full av småspill og intrikate soloer, med en voldsom vilje til å styre over seg selv.
Så hvis vi var et band, så ville det ha blitt ingrid på trommer, meg på bass, Rållså på gitar/vokal/hardingfele/piano, og muligens kastanjetter.
Endre på vokal/plystring/steelgitar/vræling/latter og alt innen lego og underfundigheter.
Sjangeren ville muligens være folkpønk - flerstemt - med  noen avsindige soloer - som bassisten himla med øynene til, mens han sleit for å holde følge.

Og drivet ville ligge i teksten og i friksjonen som oppstår når fire totalt forskjellige personligheter spiller sammen.


2 kommentarer:

Her på Sandaker sa...

Nydelig.

Og de færreste barn er så heldige at de har en pappa som beskriver familielivet, foreldrerollen og omsorgen for sine barn på en så ekte og vakker måte. Jeg håper du tar vare på alt så de kan lese det en dag.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Flott beskrivelse av familien. Harmoni.