søndag, januar 11, 2015

Mi innste grind


Det har vært en av de ukene der alt koker, og hele den vestlige verden har latt seg sjokkere over nedslaktingen av tolv karikaturtegnere og en rekke andre uskyldige i et fryktelig terrorangrep i Paris.

Råskapen i handlingene som er utført er den ene grunnen til at vi reagerer så sterkt. Den andre er årsaken til at de ble utført.
Det var noen karikaturtegninger av profeten mohammed, som Satiremagasinet Charlie Hebdo hadde tegnet og publisert. Et sånt satiremagasin har visstnok til hovedoppgave å provosere og tøye grensene for ytringsfriheten. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge. Det var en journalist som sammenlignet det med Radioprogrammet Hallo i Luken, hvor maktpersoner hver Lørdag blir parodiert på NRK P1, nådeløst på grensen til det infame. Jeg synes Hallo i Luken er fantastisk, og såvidt meg bekjent har det aldri vært noen trusler i forhold til innholdet i programmet. Kanskje de har vært anka inn til kringkastningsnemnda noen ganger, hva vet vel jeg.

Forrige gang det var sjau om aviser som trykket karikaturtegninger av mohammed - det var vel omtrent i 2006 - og av dem som valgte å trykke dem var danske Jyllandsposten, som er ei seriøs avis, og norske magazinet, som er ei vemmelig lita konservativ kristenblekke. Hvorfor ei slik blekke valgte å trykke tegninger av mohammed når de ellers primært har holdt seg til jesus, det vet jeg ikke. Men det er nærliggende å anta at det var en blanding av dumskap og ønsket om å rakke ned på mennesker som trodde på noe annet enn dem selv. Uansett hvilke motiver Selbekk og frihetsapostlene hans må ha hatt, så er det uakseptabelt at de skal trues på livet. La det være sagt.

Så vil jeg tilbake igjen til innholdet - selve tegningene - hvorfor det er viktig å publisere dem. Jo, det er på grunn av ytringsfriheten blir det sagt. Den er absolutt. Den må være absolutt. Javel. Da tenker jeg på hva som eventuelt kunne provosere meg så mye at jeg skulle true noen med å kappe hodet av dem. Det er vel først og fremst det som angår mine nærmeste, kjæresten min, ungene mine, søsknene mine, mor, kameratene mine. Og så er det noe med unger. Og de svakeste blant oss.
Hvis noen publiserte tegninger som framstilte overgrep mot barn. Da hadde jeg reagert med sinne.

Mange Kristne ble provosert av Life of Brian da den kom ut på 70- tallet. I Norge ble den endatil forbudt. Fordi den var blasfemisk.
I dag kan vel de fleste le av den - hvis ikke har de ikke humor - jeg vet ikke om Selbekk synes den er så morsom. Jeg tviler ihvertfall på at han legger ut youtube-linker for å prise ytringsfriheten.

I etterkant av det som har skjedd i Paris, så er det mange som plutselig også er Charlie Hebdo, påfallende mange. Alle sosiale medier flommer over av det. Selv ville jeg ikke publisert de tegningene. Ikke fordi jeg var redd for reaksjonene, men fordi jeg syns de er stygge, og fordi jeg ikke har det som hovedgesjeft å provosere muslimer. I motsetning til det satiremagasinet.
Jeg syns ikke det er galt å ha respekt for andre sine følelser. Selv om alt skal kunne tulles med

Det at fascistene får ekstra vann på mølla nå, i ytringsfrihetens navn, det er direkte latterlig. Gå hjem og les i historiebøkene deres.


3 kommentarer:

frk. Figenschou sa...

det er påfallende at vi slåss for en ytringsfrihet som vi egentlig bare vil bruke til å krenke andre med.

eller som det het i barnehagen: terge.

Anonym sa...

veldig godt skrevet.
helt enig.
Vibeke

Anonym sa...

Noen må provosere berre for å fremvise seg selv .....

Lars