Jeg lukta fjøs og hadde kviser på haka og dun på overleppa.
Jeg kunne skrive side opp og side ned om det å vokse opp på gård, og det har jeg vel forsåvidt gjort også, ikke minst om sommerferien.
Sommerrferiene for meg var 1-2 uker i begynnelsen av August. Det var fint. Bortsett fra bilturen opp. Og bilturen ned.
Jeg ville ikke ha bytta med noen. Ikke med Danmark eller det forjettede sydens land eller hvor de nå reiste hen, de andre ungene.
Resten av sommeren besto av tungt eller kjedelig gårdsarbeid. Endeløse krangler med søsknene mine. Dagdrømmerier - lukta av dyr og diesel og nyslått gras. Lyden av en Massey Ferguson som sleit seg hjemover med en overfylt tilhenger med høye karmer.
I dag ville jeg ikke ha bytta vekk det heller. Men da - på åttitallet - ville jeg nok det.
Jeg spilte Twisted Sister for kalvene - og de dansa rundt i bingene sine - i fryd eller undring eller forskrekkelse. Eller reint sjokk.
Jeg reiste ikke utenlands før jeg fylte femten. Det var en klassetur til Oslo med innlagt svipptur til Sverige.
Jeg fikk aldri helt taket på det å gå på ungdomsskole. jeg var drit i fotball, hadde få venner og var stor i kjeften. Jeg var ikke så veldig populær blant jentene heller. Jeg hadde lange armer, dunete overleppe, stort hode med kviser på haka og lukta fjøs.
Men til tross for alt dette - mot slutten av niende var det endelig ei - ei som ville holde meg i hånda og kysse meg på munnen og hun var fin og mild som en Junidag, og det gjorde underverker med selvfølelsen min.
Da gjengen med niendeklassinger og lærere og frivillige foreldre satt der, på den alt for varme Scania-bussen som lukta noe som minna om urin - med grønnprikkete seter, var det som om en frihetsfølelse som bobla opp i brystet, av en type jeg aldri hadde kjent før.
Vissheten om at det var ei som så på meg med forsiktige blikk og smilte til meg, og at ungdomsskolen var slutt, og at vi skulle til utlandet - verdens største land - som begynner ved Strømstad - og der skulle vi kjøpe kinaputter og godis.
Mesteparten av pojkorna brukte opp lommepengene sine i en spillehall inne i Oslo. Jeg og.
Og så bodde vi på et pensonat på vestkanten et sted, med store, grønne plener rundt - og der var det jeg fikk sitte og holde rundt henne - og det var faktisk også første gang jeg fikk ta noen på puppen.
På en famlende men ikke-tafsete måte. Det var fint som bare det.
Sommerrferiene for meg var 1-2 uker i begynnelsen av August. Det var fint. Bortsett fra bilturen opp. Og bilturen ned.
Jeg ville ikke ha bytta med noen. Ikke med Danmark eller det forjettede sydens land eller hvor de nå reiste hen, de andre ungene.
Resten av sommeren besto av tungt eller kjedelig gårdsarbeid. Endeløse krangler med søsknene mine. Dagdrømmerier - lukta av dyr og diesel og nyslått gras. Lyden av en Massey Ferguson som sleit seg hjemover med en overfylt tilhenger med høye karmer.
I dag ville jeg ikke ha bytta vekk det heller. Men da - på åttitallet - ville jeg nok det.
Jeg spilte Twisted Sister for kalvene - og de dansa rundt i bingene sine - i fryd eller undring eller forskrekkelse. Eller reint sjokk.
Jeg reiste ikke utenlands før jeg fylte femten. Det var en klassetur til Oslo med innlagt svipptur til Sverige.
Jeg fikk aldri helt taket på det å gå på ungdomsskole. jeg var drit i fotball, hadde få venner og var stor i kjeften. Jeg var ikke så veldig populær blant jentene heller. Jeg hadde lange armer, dunete overleppe, stort hode med kviser på haka og lukta fjøs.
Men til tross for alt dette - mot slutten av niende var det endelig ei - ei som ville holde meg i hånda og kysse meg på munnen og hun var fin og mild som en Junidag, og det gjorde underverker med selvfølelsen min.
Da gjengen med niendeklassinger og lærere og frivillige foreldre satt der, på den alt for varme Scania-bussen som lukta noe som minna om urin - med grønnprikkete seter, var det som om en frihetsfølelse som bobla opp i brystet, av en type jeg aldri hadde kjent før.
Vissheten om at det var ei som så på meg med forsiktige blikk og smilte til meg, og at ungdomsskolen var slutt, og at vi skulle til utlandet - verdens største land - som begynner ved Strømstad - og der skulle vi kjøpe kinaputter og godis.
Mesteparten av pojkorna brukte opp lommepengene sine i en spillehall inne i Oslo. Jeg og.
Og så bodde vi på et pensonat på vestkanten et sted, med store, grønne plener rundt - og der var det jeg fikk sitte og holde rundt henne - og det var faktisk også første gang jeg fikk ta noen på puppen.
På en famlende men ikke-tafsete måte. Det var fint som bare det.
Kommentarer