Changes

Det nærmer seg siste akt for barnehagen som ungene har gått i de siste to årene.

Det er kun èn bokstav igjen på skiltet som en gang så stolt var merket Barnas Hus, Avdeling Bekkefaret Kirke.
Man kan vel trygt gå ut ifra at det er plommetjuver som står bak vandaliseringen, men siden det bare er noen uker igjen til nedlegging er det ingen som bryr seg med å erstatte de bokstavene som mangler. Og av erfaring vet jeg at Plommetjuver ikke begrenser seg til plommer. Ikke når de er på vei til eller fra fest og kreativiteten eller kjedsomheten tar regien.

Vi hadde avslutningsfest for tre uker siden. Jeg sitter i foreldreutvalget, og var dermed involvert i planleggingen av festen, men stort sett var det ikke jeg som planla. Det var det damene som gjorde.

Vår barnehage har vært en fantastisk barnehage. I det siste kapittel skrives er det unger der med bakgrunn fra tett opp i mot 20 forskjellige land, og fire-fem forskjellige livssyn, og når vi kokte pølser var det tre forskjellige sorter.
Ei stor gryte med 'vanlige'.
Ei litt mindre med halalpølser, og ei enda mindre med kyllingpølser.

Jeg tror helt sikkert at 'samfunnet' kunne ha lært seg et triks og to om integrering hvis de tok turen innom. Ikke bare på grunn av pølsene, men i hverdagen har det strålende personalet gitt hvert enkelt barn omsorg og trygghet og grenser og fått dem til å fungere sammen.

Fremskrittspartifolk burde særlig ha mye å hente. Fra topp til bunn.

Festen ble en skikkelig fest, mange foreldre hadde med mat, og Rållså og jeg hadde sangstund med ungene, eller hun hadde sangstund og jeg var en slags backup-singer, der jeg blant annet viste hvordan skjørtet, moffa, fjæra, hatten og rumpa til Tante Monika svingte. Rållså rulte. De var i hennes hule hånd.

Personalet fikk godord og medaljer og kroner og diplomer, og noen av dem var blanke i øynene, for de har jobba sammen i mange år, og nå snart skal de spres rundt i andre barnehager og omgi seg med andre kolleger og unger og foreldre og på en måte skal de begynne helt på ny og det må de fleste av ungene også, og det er sårt å tenke på. Vemodig.                     

Mange av ungene kunne ikke et eneste ord norsk da de kom dit, men det går sjelden lang tid før de roper når de ser meg komme INGRID OG ENDRE SKA HJEM! I NITTENITTIFEM!
Snart vil lyden av barns lek og latter forstumme.

Årsaken til nedleggelsen er at det ikke er rom til dem i herberget lenger. Det er ironisk, synes jeg at Kirka - som eier bygningen - hiver barnehagen ut fordi de har fått penger og skal pusse opp og trenger plassen selv.

Ei stille natt skal jeg snike meg ned og knabbe den siste bokstaven. Da er liksom sirkelen slutta.

Kommentarer

Anonym sa…
Hm - aldri kjekt med slutt på kjekke ting.. Håper ny barnehage blir en positiv overraskelse! Ta bokstaven du! Well deserved! I :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke