Ooh Samisami

På min jobb får vi telefon på firmaets regning. Dette er min hyllest til den forrige, en Nokia som ble fire år gammel.
Den var mer enn en telefon. Den var skrivemaskin, lommelykt, vekkerklokke og venn. Den tok all juling uten å kny.
 De fineste stundene vi hadde sammen var i femtiden om morgenen. Sammen med Endre. Jeg skrur på lommelyktfunksjonen. Vi lager skyggebilder på soveromsveggen. Latteren til Endre bobler opp fra magen hans når min hånd blir en enorm fugl som sluker hodet hans.

En gang mista jeg telefonen ned i en 30 meter høy silo. Den sneiet hodet til Lars Magnus som var på vei opp, og falt og falt i et uendelig lydløst skrik til han landet i konen med et kapuff. Jeg sendte Lars Magnus ned
igjen for å lete, og han kom opp med  tre deler. Et deksel med skrue, et batteri, og selve hoveddelen med display og taster på den ene siden og minnekort og simkort på den hi. Jeg satte den sammen, og den slo seg villig på. Som om ingenting skulle ha hendt.
Det var etter denne hendelsen jeg ga ham navnet Sami, etter Liverpool-legenden Sami Hyppiea. Senere har jeg hatt for vane å miste ham i gulvet, ofte flere ganger daglig.
Men han klaget ikke. Eneste aber har vært at klokka måtte stilles på ny. 
Jeg har skrevet sanger, dikt og hundrevis av bloggposter sammen med Sami. Gutta på puben har gitt meg mye pes for ham. De syns han var teit og umoderne, men jeg har ikke latt det gå inn på meg. Jeg sier som Runar sa når noen kritiserte bikkja hans: hvis Sami ikke er velkommen, så er ikke jeg heller.
Og så pleier jeg å true med å gå.
Han var verdens beste telefon. Beinhard, kompromissløs, med støtfanger helt rundt.
Han var mobiltelefonens svar på Volvo 240.
Når min nye fænsipænsi samsung galaxy overtar ansvaret, så vet jeg at den ikke vil nå Sami til knærne engang.
Takk skal du ha, Sami.
Takk for følget.

Kommentarer

Anonym sa…
Finnar overlevar det meste

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke