Middelalderen del 2
Da jeg var ung trodde jeg at jeg var udødelig.
At tannlegeanliggender, forsikringer, promillelovgivning og generelt 'smarte' råd om liv og helse ikke gjaldt meg.
Jeg forestilte meg ikke at jeg skulle bli over førti år gammel. At jeg før eller seinere måtte forholde meg til de samme spillereglene som alle andre. At jeg skulle låne astronomiske mengder monopolpenger for å kjøpe hus - den så jeg ikke komme, gitt .
Ungdom lever i nuet. Eller levde i daet for min del.
Jeg ønsket meg forsåvidt aldri å bli voksen. Eller jeg ville jo ha fordelene. Men pliktene og ansvaret og konsekvensene var jeg aldri særlig lysten på.
Bekymringer var det få av. Det var nok mye av årsaken til at jeg drøyde ungdomstiden så lenge som jeg gjorde også. Til langt inn i den mørkeste middelalderen.
Men det er jo ikke bare en bryter man slår på det der. En venninne av mormor sa at hun en gang hadde sagt at hun følte seg som ei lita jente i kroppen til ei gammal dame. At man er den man er selv om skallet forandrer seg. Det som irriterer meg er at man ikke blir smartere med alderen. Livsvisdom er en myte, og personlig er jeg like stokk dum som jeg var da jeg var 25. Men jeg er en del surere. Og så bekymrer jeg meg mer. Og det er knapt noen handy baggasje å ta med seg inn i oldtiden.
Kjære Slangemann og Suli, gratulerer med førtiårsdagene! Blir stas å komme på fest. PS: Hva gir man mannen (mennene) som har alt?
At tannlegeanliggender, forsikringer, promillelovgivning og generelt 'smarte' råd om liv og helse ikke gjaldt meg.
Jeg forestilte meg ikke at jeg skulle bli over førti år gammel. At jeg før eller seinere måtte forholde meg til de samme spillereglene som alle andre. At jeg skulle låne astronomiske mengder monopolpenger for å kjøpe hus - den så jeg ikke komme, gitt .
Ungdom lever i nuet. Eller levde i daet for min del.
Jeg ønsket meg forsåvidt aldri å bli voksen. Eller jeg ville jo ha fordelene. Men pliktene og ansvaret og konsekvensene var jeg aldri særlig lysten på.
Bekymringer var det få av. Det var nok mye av årsaken til at jeg drøyde ungdomstiden så lenge som jeg gjorde også. Til langt inn i den mørkeste middelalderen.
Men det er jo ikke bare en bryter man slår på det der. En venninne av mormor sa at hun en gang hadde sagt at hun følte seg som ei lita jente i kroppen til ei gammal dame. At man er den man er selv om skallet forandrer seg. Det som irriterer meg er at man ikke blir smartere med alderen. Livsvisdom er en myte, og personlig er jeg like stokk dum som jeg var da jeg var 25. Men jeg er en del surere. Og så bekymrer jeg meg mer. Og det er knapt noen handy baggasje å ta med seg inn i oldtiden.
Kjære Slangemann og Suli, gratulerer med førtiårsdagene! Blir stas å komme på fest. PS: Hva gir man mannen (mennene) som har alt?
Kommentarer