Ten for that you must be mad.

Jeg har i noen tid vært på jakt etter en halvslarven laptop da min forrige avgikk ved døden i våres en gang. Ikke noe fancypancy da jeg ikke har tenkt å lære meg så mye om datamaskinens mange irrganger og funksjoner. Bare noe som virker og som jeg kan skrive og blogge med.
Vel, på Torsdag averterte elektrokjeden 'expert' om et supert tilbud på en halvgod maskin - fem høvdinger - og det var akkurat innenfor grensen til det fiktive beløpet hodet mitt sa at man kunne bruke på et slikt redskap. Fredag morgen slengte jeg meg på moppasen og klokka ni var jeg på plass utenfor en forretning med visakort med dekning på indrelomma, keen på å bli ferdig med det.
Til min forundring så jeg at de ikke åpnet før ti.
Jeg kjørte tilbake på jobb.
Klokka ti var jeg på plass igjen, skjenet inn i butikken og refererte til hva mitt øye hadde skuet i annonsen. En klam elektrodude glodde inn i en skjerm og sa 'Nei, me har sje den her - di har an bare på Horus..' Jeg gikk hoderystende ut av butikken mens jeg spurte meg selv om det er LOV å annonsere tilbud på varer man ikke HAR? Føksipøksi. Å kjøre til Horus på moped var helt uaktuelt. (da hadde jeg brukt hele dagen på å lete etter den satans butikken) Hva skjedde med ord som 'service'? Og 'kunden har alltid rett'? Men de var kanskje muntet på andre kunder enn meg.
Så oppdaget jeg at elektrokjeden Hellkjøp hadde en lignende maskin til salgs for sammme pris. Jeg stilte i et utsalgssted klokka ti i morges-pekte på annonsen. Og noenlunde det samme skjedde som dagen før. 'Me har sje den på lager - beklage..'.
'Har dere noe annet?' spurte jeg - for det å raide butikker etter tilbud ligger ikke til min - person. 'Me har ein te' femninittifem..'. 'Okay, kom me an'.
Så budsjettet ble sprengt og vel så det. Nå får vi bare håpe at den holder lenger enn den forrige gjorde.