'Hem' meg i rassen.

-

Hva er det med Bergensere?
Hva er det som gjør at de er så lokalpatriotiske at det grenser til fascisme?
NOE er det, det kan være den klagende overtonen i dialekten deres.
Det kan være fisketorvet. (Bergensere er veldig stolte av fisketorvet hvor ni av ti fiskehandlere selger bedervet fisk).
Det kan være fotballaget Blann som har vunnet eliteserien to - to ganger på 44 år.
Dermed har 'gullet kommet hem' nå i 2007. Jeg kjenner det helt inn i margen at jeg ikke unner dem det, selv om Blann har spilt god fotball hele sesongen.
Byen tåler det ikke. Og vi andre orker ikke å bivåne at et pompøst selvbilde eser ut og gjæres sammen til stanken blir uutholdelig. Stanken av fis.
Gratulerer med seriemesterskapet. Jeg håper inderlig det blir lenge til neste gang.

Kommentarer

frk. Figenschou sa…
Det er derfor jeg føler så strekt at de er Nordens amerikanere.
9:31 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer