Dagane

-

 Når ein har blogga i 18 år, så kan det vera vanskeleg å finna nye ting å skriva om. I alle høve slike som andre kan ha ei form for glede av å lese.

Eg trur diverre òg at det enorme konsumet av underhaldning, alt frå kattevideoar på instagram, til lydbøker og podcastar og gode og halvdårlege seriar på ymse strømmetjenestar har skapt ein kontinuerleg støy i hovudet, og at denne støyen bidreg til at det er vanskelegare å ta fram ei eller fleire brokker ved livet og UNDRA seg, finna attende til si eiga røyst.

Excuses, excuses.

Tema som kunne ha vore skrive om, men som av ulike årsaker ikkje VART skrive om:

1: Den delen av sommarferien me tok i Danmark (som var veldig fin!)

2: Oppussing av bad og tilhøyrande herlegheiter

3: Hardcorepønkebandet til sonen

4: Mine to band, slepp av nye songar, øvingar fram mot konsertdatoar

5; The Donald

6: Laust og fast frå hamsterhjulet

7: Den neste Skyggbror-songen som er i støypeskeia: Trønderstruck, (me har sjukt gode idear for den songen),


Kommentarer

frk. Figenschou sa…
Jeg har og litt bloggproblemer, jeg kanskje bare tar din liste.
7:38 p.m.
paaskeharen sa…
Gjør det! I dag skal jeg blogge litt igjen, hvis jeg får litt sving på det.
8:44 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer