5 ting om høsten: del 1, Cupfinale

Bilderesultat for benny lennartsson
NM - finalen for menn i fotball blir vanligvis avviklet på senhøsten i November, når lufta har blitt klar og kjølig, og trærne står som nakne hender mot en brungrå bakgrunn. Det lukter av jord, vedfyring, og råtnende blader.
Jeg vil anta at cupfinalene til alle tider har betydd noe for folk i kongeriket, ikke minst siden de har blitt vist på NRK fjernsynet.
I min barndom var det riktignok ikke enkelt å skille mellom Lillestrøm og Vålerenga, for fargene på skjermen var i stor grad de samme som de som var ute. Svart, hvitt, brunt, og variasjoner av grått.
Cupfinalen var linka til Søndagen. Lukta av koteletter med saus, poteter og utkokte gulrøtter, eller steik av noe slag, og ganske ofte kaker eller kringle til den påfølgende kaffien.

Jeg opplevde ikke cupfinalen live før i år 2000. Jeg var fortsatt allergisk mot supporterutstyr, men folk ellers var kledd i skjerf, hjemmestrikkede gensere, luer, drakter og jakker i sin klubbs farger.
det er slik jeg husker cupfinalen. Masse folk i supporterutstyr. Røde på neser og ører, med rykende kaffikopper i papp, og plater med sjokolade i lommene.
Unge og gamle, minst tre generasjoner, og en nokså godslig stemning, på tvers av klubbtilhørighet.
Billettene hadde Sverre betalt 1000 kroner stykket for, på svartebørs, husker jeg.
Jeg og mine kumpaner benyttet selvsagt anledningen til å leske oss på fra medbrakte lommelerker.

Vi reiste to år på rad, i 2000 på Viking - Odd, og i 2001 på Viking Bryne. Den første tapte vi, den andre vant vi. I et euforisk øyeblikk etter at fløyta hadde gått, sprang Benny Lennartson - den fyldige, karismatiske, legendariske vikingtreneren over ullevållgresset med en glitrende gullparykk på hodet. Det var etter at Benny fikk sparken at nedturen startet for alvor.

Det finnes et bilde av oss på vei til cupfinalen mot Odd Grenland i 2000. Sverre, Per Øyvind, Kim (tror jeg) og jeg. Det oser glede av det bildet. Som om vi deler en hemmelighet, eller at det kun er pastellfarget himmel så langt øyet kan se, og silkebrisen er inne.
Man blir glad av å se det. Dessuten hadde jeg blitt glad hvis jeg fant det.

Det har gått mangslags slagg ut i norske vassdrag siden 2001, men nå - ganske snart - skal viking spille semifinale i cupen, mot Ranheim, og hvis de vinner den, så får de spille cupfinale igjen. Riktignok i DESEMBER, men likevel.
Fotball kan være stupid, og supporterkultur kan være flaue greier. For eksempel dette her heiaropet her: HEIA, HEIA, HEIAHEIA VIKING! HEIA, HEIA HEIAHEIA VIKING!
HAR DU KÅNA, HAR DU ONGAR, SÅ GJE FAEN I DET, ALKOHOL, ALKOHOL, ALKOHOL!
Men det kan også være delte sjokoladeplater og kaffekopper og lommelerker i den friske høstlufta der inne i hovedstaden.
Heia viking!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kri, Kra og Kro

Bonde i fra bygda

And THEN some 2006 - 2019 - takk for seg