Tilbake til gutterommet

Jeg har vært på sauesamling med lillebror, og det ble faktisk til 3 sider Bondevenn med bilder og greier. Kommer nå på Fredag.
Der har jeg fått tilfredstilt det meste jeg har av skrivelyst, og det har tatt litt tid, og det med overskudd. Det med overskudd er et tema som vender tilbake. Eller underskudd. Det kommer an på øyet som ser.
Jeg skreiv et par poster om soving og mangel på soving, og små og store personer som vandrer hvileløst omkring om nettene, fra rom til rom. Fra seng til sofa til seng.
Jeg kan i den anledning melde om at problemet er løst.
Ungene og Rållså tar dobbeltsenga, mens undertegnede har flytta inn i loftsenga på Endre sitt rom.
Jeg ønska meg alltid køyseng som liten, men i en alder av 46 år har mye av glansen falma. Ja, 46-åringen selv har også falma, selvsagt, men denne loftsenga, den er ganske smal og befinner seg rundt 1,70 over bakken.
Jeg entrer via en leider. Det knaker i konstruksjonen. Madrassen er ikke tjukkere enn den må være, men det er lampe over hodegjerdet, slik at jeg kan lese.
Jeg ligger mellom et utvalg kosedyr i plysj.
Under hodeputa ligger Endre sin lommebok. Den er relativt velfylt. Hovedsaklig av mynt, men likevel.
Over senga har Rållså malt 4 strøk med magnetmaling for å kunne magnetfeste tegninger og denslags, og bytte dem ut. Uten å matte bruke kitt eller stikke tegnestifter i veggen.
Tanken var god, men det funker ikke kjempegodt. Det er for lite futt. Likevel har Endre skrevet navnet sitt med små bokstavmagneter. Det er da noe.
Jeg sov helt til klokka 6 i morges - uten å bli vekka - det er et j#vla mirakel.


Da Endre kikka oppi før jeg gikk på job, utbrøt han begeistret: Pappa! Du har sove på ein legomann!
Og det tolker jeg som det endelige beviset på at jeg ikke er prinsessen på erten.
Nåvel. Skrik ut hvis det er tema dere vil drøfte.
Jeg savner responsen jeg hadde for en del år tilbake.