As long as you don't mention the politics

I jobben min - den jeg har hatt  i mer eller mindre 20 år - har hovedoppgaven min vært å losse bulkskip som kommer med råvarer fra store deler av verden.
Mannskapene på disse bulkskipene består i stor grad av Filippinere og Øst-Europeere. Det er ikke noen stor hemmelighet at grådige redere har byttet ut norske sjøfolk med billigere arbeidskraft for større profitt.
Disse menneskene har vi kontakt med og sporadisk samarbeid får en si. jeg springer etter dem med refleksvester hvids jeg ser dem gå uten, jeg hjelper dem med å bunker ferskvann, jeg gir dem beskjed om å forhale skipet dersom det er nødvendig.
For et par uker siden blei jeg kontakta av en fyr fra et slikt fartøy. Han kom inn på spiserommet på kaien med to rørstubber i hendene.


I am looking for hairs - like this!  Sier han, og drar seg i håret..
Det er på broken English, men slik jeg tolker det har han vært i byen for å kjøpe hamp - ikke en sånn hamp som noen røyker - men en sånn hamp som man broker på gjengene på vannrør for å unngå lekkasje i skjøtene.
Jeg tolker videre ut fra det han sier, at de kun solgte kvantum på 30 kilo - og det kosta femhundre kroner - og han TRENGTE IKKE 30 kilo- og hadde ikke femhundre kroner.
Han trengte bare litt, og om jeg kunne hjelpe.
Etter en del om (og men) fikk jeg tak på Ivan, som kunne hjelpe, og så sattte fyren seg ned for å vente til de kom nedom med det-  og han skulle til å fyre opp en sigarett - før jeg stoppa han - og jeg satt der sammen med han, og kjente på den litt beklemte stemninga. Jeg hater pinlige og beklemte pauser.
Så jeg forsøkte å få litt luft inn.


Where are you from?
Poland.
Is the whole crew from Poland?
No - 4 guys come from Russia.
Is it all right?
Yes - as long as you don't mention the politics. The Russian guys, they..


Og jeg tror jeg skjønner, uten at det var noe jeg hadde tenkt så kjempemye på før jeg møtte han her.
Men etterpå har jeg tenkt mye på det - hvor forunderlig dypt nasjonal identitet går, og hvor personlig det er, jeg kom til å tenke på en episode av Sopranos - hvor alle disse shady gangsterne av italiensk opprinnelse banker opp noen mennesker av indiansk opprinnelse - fordi disse mener at Christopher Columbus var en massemorder. De denger dem med jernrør - i ekte og selvrettferdig harme.


In our house, Christopher Columbus is a fucking hero, sier Tony Soprano i en harmdirrende irettesettelse av sine barn.
Det er personlig.
Irer hater engelskmenn for hundreår med undertrykkelse og tortur og deportasjoner.
Tyskere har ikke gjort opp for at de starta to verdenskriger på 30 år.
Og Polakker er skeptiske til Russere etter 60 år med underkuing.
Jeg fabulerer bare litt for meg selv her - hva skal til for å oppnå forsoning?
Er det nok å si unnskyld?
Hvor lenge skal man føle skyld, og hvor lenge har man rett til å være foruretta?
Jeg har noen tanker, og kommer tilbake i morgen. Med resten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta