tirsdag, mai 31, 2016

finding memo

Jeg er ikke sikker på hvor lenge det er siden Rållså og jeg gjorde noe på tomannshånd. Da regner jeg ikke med de små glimtene på lørdag formiddag, i stillheten som oppstår etter at en av oss har fulgt ungene til fiskepiren. Da pleier vi å synke inn i hver vår skjerm, eller ned mellom linjene i en bok. 
Vi er ikke med hverandre. Jeg vil heller si at vi er i hverandres nærhet.  
Det er kanskje sånn det kommer til å bli når eller hvis vi blir gamle sammen. 
Vi to. Som har valgt hverandre. På en slags usynkron reise. Svakt buet er banen vi går i . 
Nå sitter vi på et fly, på vei mot Gardermoen. Jeg skimter en spiderman i en setelomme litt lenger framme i flyet. En grønn og grå joggesko. Bak meg er det tre jenter fra Jæren som har mye å snakke om. Rållså stryker meg over kinnet, og langt bak er det et spedbarn som gråter. Jeg kjeder meg ikke. Men slapper jeg av?
Det er Juni i 2015. Vi skal til Stockholm. Byen som skal vise seg å være bedre enn sangen. Med veldig veldig god margin.

Ingen kommentarer: