fredag, november 20, 2015

Gråtoner

Det er så vanskelig å skrive om de store tingene.
Jeg blir nesten helt paralysert ved tanken, vet ikke hvor jeg skal begynne, vet ikke hvor det ender hvis jeg begynner.
Jeg liker dårlig dårlige nyheter. Store ting som terroristangrepet i Libanon, og det i Paris, 'Flyktningekrisen' og alt det grumset som blir virvlet opp i kjølvannet av galskapen.
Hva slags verden er det vi lever i? Hva slags verden er det vi ønsker at våre barn skal vokse opp i? Er det sånn at noen mennesker har 100% rett og er gode rett til bunns, mens andre er representanter og representonkler for ondskapen? Er løsningen å erklære krig mot det onde? Bombe flatt?
Hvorfor er det sånn at vi draperer facebook-profilbildene våre i det franske flagget når noe grusomt skjer i Paris, mens vi bare trekker likegyldig på skuldrene når tilsvarende grusomheter skjer i Libanon?
Hvorfor er verden plutselig sort og hvit igjen?
Hva sier historien? Hva er det som gjør at hatet mot vesten er så sterkt at noen vil gå i døden for å utslette 'oss'? Jeg forstår det ikke.
Det at jeg ikke forstår ting har aldri hindret meg i å uttale meg om dem før.
Jeg synes vi skal prøve dialog, for ofte har vi mennesker mer til felles enn vi tror.
Jeg synes vi skal forsøke å finne årsaksforhold.
Jeg synes vi skal hjelpe mennesker som er på flukt.
Jeg synes ikke vi skal stemple alle muslimer som terrorister.
Jeg synes ikke at vi ukritisk skal støtte opp om bruk av militærmakt, uansett hvor på kloden det måtte være.
Jeg blir rasende forbannet hver gang jeg ser en FRP-er på fjernsynet, for det er bare møkk som renner ut av kjeften på dem. Jeg er usikker på om det hjelper med dialog med dem. Men vi har ikke noe valg.
Det finnes ikke sort og hvitt. Det finnes bare gråtoner.

Ingen kommentarer: