mandag, november 16, 2015

Jeg og Rållså. Rållså og jeg

Vi hadde kommet oss ut i bilen. Pressa oss inn i den. Rållaså måtte ha hjelp til å få kjolen innenfor. Jeg hadde mista en av blomstene i knapphullsbuketten min et titalls ganger. Det var den som var rosa, som liksom skulle kontrastere de andre blomstene, de som var oransje og gule og motivet var høst, så jeg hadde stappa den oppi hver gang. Ska det ver så ska det ver.


Vi kjørte mot Vaffel og Falaffel, og var i rute. Lette eter parkeringsplass relativt forgjeves, helt til vi fant en ved tollboden. En privat sak som kosta 22 kroner timen 24/7. Jeg putta på 80, og oppover smugene gikk vi, vi lista oss liksom, slik at ingen gjester skulle se oss. Inn døra, musestille opp via festsalen, hvor Beelsebub og fru Beelsebubsen var (musikanter og gode venner), og Slangeleder (toastmaster og god venn), og de hadde pynta fint der oppe, og vigslerdama kom også, og Rållså hadde kjøpt tegnesaker til alle ungene, og vi fortsatte opp trappa for å holde oss ute av syne til vielsen skulle begynne vi hørte omen av gjestene våre, venta der oppe i trappa til alt var på plass. Og alle.
Og så starta musikken, og Ingrid og jeg gikk først inn, jeg holdt den vesle hånda hennes i min, og bak oss kom Rållså og Endre, Jeg har sett hele seansen på film. Vel å merke er det mye av bakhodet til fotografen vår i bildet, men bare i begynnelsen.
Og alle gjestene våre hadde reist seg, og noen var blanke i øynene. Vi går opp på scenen, og ungene setter seg ved siden av forloverne våre, mens Rållså og jeg blir stående mot hverandre, med vigslerdama i midten.
Jeg liker at hun har Hauglandsdialekt. Jeg liker at hun ikke er en prest også. Jeg er litt smånervøs, men mest fordi jeg skal ønske velkommen seinere. Jeg er helt avklart i forhold til giftingen.
Har vært det lenge. Jeg er ikke noen tjueåring som gifter seg fordi jeg må.
Når jeg sier ja, smeller Endre med ringeska så det gjaller i salen. Det er så fint og vi trer ringene på hverandre, og nå er ringen liksom slutta. Og vi går ut sammen, og nå er det den firkanta neven til Endre som ligger i min, og festen kan begynne. Vi må bare ta noen bilder bilder først.


1 kommentar:

Anonym sa...

Så fint fortalt at man bare må smile :-)
Gro