Innlegg

Viser innlegg fra august, 2013

Haikuk

Inspirert av den Japanske Haiku-tradisjonen har jeg laget et lyrisk innslag med tilfeldig rim, rytme og egenart. Verdens kanskje aller første Haikuk-dikt. Det er basert på røynda, : Det va midt på nåttå. Eg låg der og sov. Og det gjorde Rållså og ongane og. Men i kaksamarkå der rege der allslags gleibar ude på rov. Eg vakna av støyen av ein som va løyen og kompisane som lo. Eg smaug meg or dynå, trøtte i tryne og klokkå va ti øve to. Kom igjen guttar ,  nå brekke me samen   for dette prosjekte, det kan ble någe stort . Om skiltet ga seg , sjå det vett eg ikkje, eg såg ikkje någe, men glodde ud glaset te aua blei rødt og stort. I mørknå e adle jevlongar grå . Å svevnen kom klokkå tri eller kanskje fem på.

Making Movies

For en tid siden blogga jeg om en film jeg fant som lå i bilen til mor, men ikke var blitt fremkalt. Den hadde ligget der i døra på førersiden siden den siste sommeren far levde. Tre år. Jeg leverte den i en fotobutikk på Kilden i Pillevåg, eller Sjilden som vi sier her i Stavangår. jeg tenkte på hvor lenge det kunne være siden sist jeg leverte inn en sånn. Det måtte ha vært minst et titall år siden. En eller annen Roskildetur med tung festing som hovedtema. Solbrente kropper og ansikter omgitt av tomgods og fullgods. Tatt med et engangskamera laget av papp. Men da jeg henta bildene fra fars film, som han aldri rakk å levere selv, hadde jeg ingen forventninger om festbilder. Jeg klarte ikke å vente til jeg kom hjem. Jeg satte meg inn i bilen og begynte å bla, og fikk fort tårer i øynene. Det var masse fine blanke bilder fra navnefesten til Ingrid og Endre, og fra Filifjonkas toårsdag. Far, Mor, Svigerfar og Svigermor, mange som smilte om kapp. Søsknene mine, Rållså og meg. Valg

PS: Olav Thon

Første gang jeg var med på et skolevalg var i 1987. Det blåste en klam Høyrevind over landet, og skolen jeg gikk på - St Svithun -   i Stavanger var intet unntak. Høyrevinden og de hvite tennissokkene og seilerskoa og Ball-genserne. STEM HØYRE ELLER FRP! , oppfordret klassens tillitsmenneske som het Tone med striper i håret og Bugg i munnen. Ikkje faen, sa jeg og stemte SP. Ikke at det gjorde noen forskjell bortsett fra prinsippet. Det eneste jeg husker fra selve den politiske debatten var at fire lyseblå gotter fra tjukkeste Stokka (med stemt s) formelig kastet seg over en eksil-kurder som sa han var kommunist. Og Høyre og FRP fikk åttinitti prosent av stemmene, og det gjør de sikkert i 2013 også. På Svithun. Senere har jeg overvært flere skolevalg, èn gang som lakei for senterungdommen tilogmed. Jeg fikk se Jan Simonsen i aksjon for FRP, i kjent predikantstil, der han snakka om innvandrere som bilde på uønskede gjester når han hadde grillfest i sin hage Noen ting forandrer

Tre Musketerer og han psyko naboen

Våkna klokka fire i natt av tre musketerer som - etter hva jeg forsto  - prøvde å brekke ned et skilt. KOM IGJEN, EIVIND! NÅ HAR ALLE GJORT EIN INNSATS! ME SKYLDE DETTE PROSJEKTET HER AT ALLE BREKKE PÅ EIN GANG! Jeg har knabba skilt i fylla selv, jeg. Kanskje ikke blant mine stolteste øyeblikk. I natt var jeg han psyko naboen som sto og glodde ut i natta for å finne ut hva som egentlig FOREGÅR DER UTE! Uten at jeg ble noe særlig klokere av det.

La 8 PV, over og ut

Sist uke døde Rolv Wesenlund. Han ble udødelig i rollen som Marve Fleksnes, en serie som rullet over norske TV-skjermer på 1970 og 80-tallet. Jeg har ledd mye av Wesenlund, jeg. Jeg syns kanskje at han var vel krass mot de 'nye' humoristene som kom etter ham, som om han hadde monopol på hva som var morsomt. Han hadde en helt enestående timing, og gjorde Fleksnes-rollen troverdig. Dette skrev Bård Tufte Johansen på tvitter etter at dødsfallet ble kjent. 'Jeg har fått kjeft èn gang av Rolv for plump humor. Det var som å få kjeft av Einar Gerhardsen for å ikke stille på dugnad' RIP. Jeg syns han gir rollen dybde: sånn som det klippet her: : http://www.youtube.com/watch?v=AgU--l-a3KM

Silkebris over i stiv kuling

'Eg har någe te deg' Sier Runar og smiler lurt. Han har en pose og oppi posen (som riktignok lukter litt kjeller) ligger en liverpoolbag i det pureste skai fra begynnelsen av 80-tallet. 'Arnstein (minstebror) ville brenna'n, men eg sa: nei, den ska Øssa ha.' Og Rahald (mellomstebror) sa' nei, det e klart at øssa ska ha den.' Runar smiler igjen. Jeg er målløs først, men så sier jeg den er jo nydelig, og det ER den jo vitterlig. Vintage. Jeg hadde en selv, med bilde av David Johnson og Terry Mc Dermott på forsiden fra samme epoke. Oppi bagen lå et eks av Mötley Crue- biografien 'The dirt'. Og jeg skulle egentlig vært hjemom, men klokka tikket fort i silkebrisen. Jeg var påmeldt i en trippel 40 årsdag. Tema var solbriller. Jeg var i ei slaskete t-skjorte med en pin fra Hillsborough justicecampaign. Ekstremt casual Men Runar hadde solbriller også, så avgårde dro jeg i retning Tauferja. Jeg røykte som en skorstein, og tenkte at dette kommer til å skj

Keeper of the seven

Sist jeg var på pub og så fotball (gangen før denne) så ble jeg på en snurr og glemte nøklene mine, og det er temmelig stress (særlig siden Rållså og jeg har rotet bort reservenøkkelen til huset). Heldigvis hadde Janni funnet dem, og så var alt greit igjen. Som en intern spøk, overrakte jeg Janni nøjlerne mine på Lørdag: Passe du på desse for meg? Jada! Kom nu meddem! Og så glemte jeg hele greia, og det gjorde hun også, og nå er hun i sydens land, og jeg er uten husnøkler igjen, og vi må bruke barnehagefolka som keypoint. Og jeg lærer visst ikke noe med det første.

Den enes grin den andres fint

Jeg hadde gleda meg til Premier league-åpninga siden, ja egentlig siden mai, og i går kom vi oss endelig i gang. Jeg var på plass på sportscafeen allerede i tolvtida, og kampen begynte ikke før kvart på to. Og det kan jo være både fordeler og ulemper med det. Er man tidlig får man plass og kan følge pre match-sendingene og få med seg lagoppstillinga og diskutere den, og krangle om hvorvidt den største defensive svakheten ligger på høyre eller venstre kant. På minussiden kan man føre at man kan føle seg kallet til dugnadsvirksomhet av ymse slag. Det verste jeg vet er å være med å ta resultattippinga. Det går ut på å gå rundt til masse folk man ikke kjenner med et glass med mynter og et ark og en kulepenn i hånda og spørre om de vil tippe resultatet av kampen og så må man si  at hvert tips koster ti kroner, og så må vedkommende skrive ned navn og telefonnummer. Jeg føler meg som en selger. En temmelig stusselig en. I går var det noe annet som dukka opp. Eieren av etablissementet fan

Feil bransje?

En bilmekaniker koster 895 kroner i timen. Pluss moms. Flaks at jeg er så teknisk selv.

When summer's gone, flee my angel

Det drar seg til. Ja, jeg beklager å måtte si det. Det er et kjølig drag i lufta. Det er en slags trøst at det faktisk VAR et varmt drag i lufta. Slå opp 'sommer' det var en sånn. Her også, og ikke bare i sydens land. Mange vil hevde at det var på tide. I går fikk jeg en tekstmelding fra min venn Beelzebub. Kanskje en liten engangsgrillings med kidsa i ettermiddag ?  Jeg syntes det hørtes bra ut. sol og sjø og pølser. Så i firetiden heiv jeg ungene inn i baksetet på mors bil med streng beskjed om å ikke skrape opp setene, og så var vi off. Det er omtrent så spontan som jeg kan bli. Når det er sagt, så er Påskeharens pakkeregime en smule mer tilfeldig en Rållså sitt. Bubbs hadde parkert ved blokkene, og da parkerte jeg også der. Ved blokkene i Rosenli. Ungene var strålende, lett småjoggende over gressplenen nedover mot sjøen, og der satt Savannah som er Beelzebubs kone, og da tenkte jeg at jeg for èn gangs skyld hadde klart å finne fram til et bestemmelsessted på før

Toppen av overfloden

Det er en hel del ting jeg kunne tenke meg å prøve før jeg dør. Det måtte nødvendigvis være før. Etterpå er det ikke vits. Jeg kunne foreksempel tenke meg å ta et par turer i Nordsjøen. Fordi så mange jeg kjenner jobber der, og jeg prøver og prøver å forestille meg hvordan det kan være, men jeg forstår det ikke. Selv om Runar sendte meg dette GENIALE reisebrevet fra sin første tur: Det er fire år siden. Tilfeldigvis var det valg da. Eller var det åtte år siden? Uansett føler jeg at det fortsatt er aktuelt.  Hei. Her e ein liden rapport fra livet offshore i valgtiå. Der heila begyndte me at eg sko ringa min gode venn Martin K. i Irland. Eg har visst begrensa rettigheder her ude. De innebefatte rektignok egen pult m pc og telefon, 'rett' t ein halvtime i bingen itte lunchen og så mange røygepausar eg gidde, men udenlandssamtalar e visst isje innebefatta. M har d så du sjønne tøfft her i oljå. Isje forstår eg koss så mange holle ud. Når m ser på dagsrevyen komme ko

Daddy cool

Jeg skulle egentlig ønske at jeg var en slik Pappa som Robin Williams i Mrs.Doubtfire uten kjolene og den fake figuren riktignok, men heller sånn som han er i begynnelsen, når han har vill fest med en haug med unger og alt bare flyter og over stereoen pumpes Jump around av House of Pain, og alle danser rundt og har det dritkult. Ungene og jeg hadde en flik av den feelingen da vi kjørte i mors Outlander til festen deres i rekkefaret, og de satt og slang i baksetet uten barnestoler og hadde vinduene åpne, og ut av radioen pumpet Throw your set in the air av Cypress hill. Nesten samme greia. Bortsett fra at Cypress hill kun synger om dop. Og etter hva jeg vet, så er ikke den låta noe unntak Fant teksten: Nei, den handler visst om kverking av andre også:  Every Nigga out there wanna be down with the crew Some ain't got enough heart let me ask you-this Would ya be down like a soldier Loyal, and do everything I told ya I can mold ya into a warrior Down for ya neighborh

Ingen bør ha fødselsdag hver dag

We're gonna party like - it's your birthday 50 cent Endre og Ingrid fylte fire år for ei ukes tid siden. Vi har feira sammenhengende siden. Det toppa seg på Søndag, med tjue unger i Rekkefaret bydelshus, der omtrent halvparten var fra barnehagen, og de resterende var en blanding av nabounger og venners unger (med venner på kjøpet, heldigvis). Og jeg så de usikre blikkene deres da de kom. Noen var livredde på grensen til skjelvende. Endre satte seg rett ned på rompa i gangen og flerret papiret av pakkene, Ingrid holdt hoff i en skinnsofa med en del av de små jentene og alle de rosa presangene, og de som var mest usikre av de små gjestene ble stående ytterst i gangen med armene rett ned og blikkene festet på finskoa, og noen hadde mødre som dytta dem framover i 'køen' fordi de skulle hjem til de andre ungene sine, og jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne og jeg skulle så gjerne ha klona meg selv slik at jeg kunne være overalt. Eller Rållså skulle jeg ha klona,

Livet er langt nok til å lese gode bøker flere ganger

Det finnes tusen og én grunner til ikke å blogge. Bare så det er sagt. Jeg leser bøker omigjen. Ikke Hardyguttene eller Zane Grey som jeg leste for tretti år siden. Ikke Alistar Mc Clean eller Wilbur Smith som jeg leste for tjue år siden, eller Herman Hesse som jeg leste for ti år siden. Nei, slike bøker som jeg har likt og lest nylig. Altså i løpet av de siste totre årene. Det begynte med at jeg var hjemme på Randøy med ungene i Juni eller Juli eller når det var. Jeg må alltid ha noe å lese på da. Det er noe med å ligge i den svære dobbeltsenga i Bergljots gamle soverom med ungene vegg i vegg. Jeg blir alltid liggende og glo inn i ikea-bokhylla som er svai i ryggen under vekta av alt for mange bøker.  Zane Grey-bøkene er mine. De som handler om jord og landbrukspolitikk og sauer og døde og halvdøde senterpartipolitikere har vært fars. Og så er det noen om Wenche Foss og Gro Harlem Brundtland som engang har vært Mormors, og noen kioskbøker og noe Herbjørg Wassmo som jeg tilskriver

Medlem

Det er noe skummelt med å være medlem i noe. Det er liksom et statement, og da tenker man gjerne sånn at OOÆÆ.. HÅPER IKKE AT DET INNEBÆRER AT MAN MÅ GJØRE NOE. Eller ihvertfall tenker jeg sånn. Den første organisasjonen jeg ble medlem av var Statskirken. Mot min vilje. Jeg regner ikke med at det har gitt meg noen større fordeler i livet. Jeg cashet riktignok inn da jeg konfirmerte meg. Fem tusen var relativt mye penger i 1984. Jeg har meldt meg ut to ganger. Veien til helvete er brolagt med synd. Dernest forsøkte jeg et medlemskap i 4H. Eg lovar å verte ein ungdom med godt hovud, flinke hender, varmt hjarte og.. var det god helse? 4H-løftet  det kan jeg vel med hånden på hjertet si at jeg ikke helt klarte å leve opp til. Det gikk et par år, så hoppet jeg av. Og så var jeg medlem i  idrettslaget Hjelm . Gikk på fotballtrening  èn gang i uka i to år (sykla to mil hver gang) spilte totalt ti minutter som innbytter på Venstrebacken. La opp i 1983. Randøys Ronaldinho. I en