tirsdag, juli 30, 2013

Har du noe ull

Jeg nevnte saueutstillinger. De var en årlig happening i Askvik, på plassen der samfunnshuset står nå.

Jeg antar at det kan virke eksotisk for en del av mine mer urbane lesere. Smalt. Sært.

Både Bergljot og jeg hadde sauer. Dette var et ledd i fars kampanje for å få oss interresserte i husdyrhold og gårsdrift.
Vi hadde først en sau sammen som het Sisi, men som måtte slaktes fordi hun hadde tilbøyeligheter til å la seg friste av blomstene som prydet gravene på gravplassen. Hun hoppet opp på steingarden og ned på gravplassen, og tok for seg av både stemorsblomster og tulipaner og rosebusker. Dessuten lærte hun opp avkommet til samme type handlinger (som ble fordømt i krasse ordelag fra min far). Jeg tror nesten helt sikkert at han kalte henne et Jevla Rauhål, og til slutt måtte hun bøte med livet.

Far hadde bare spælsauer på denne tiden, de er lette og spretne og har mange farger, og øynene deres er gule. De har et urblikk. Nesten drageaktig. De er også kjent for sine gode morsinstikter og livlige temperament.

Min andre sau het Brilla. Far tenkte at det kunne være kjekt for meg å ha en sau som jeg faktisk kjente igjen. Brilla hadde sorte ringer rundt øynene. Så kan dere jo gjette på hvor navnet kom fra. Alle fars sauer hadde navn på den tiden.
Og han kunne dem alle sammen. Og han kjente dem igjen igjennom en kikkertlinse på kilometers avstand.

Har man sett en sau, så har man sett en sau, og da vet man hvordan den sauen ser ut. Gammelt jungelord.

Jeg kjente bare igjen et par, hvor Brilla var den ene. Jeg sto opp på nettene når det var lamming, det var uendelig spennende. Hun var en strålende mor, og fikk to lam hvert år.
Hun gikk på akkurat samme plass i heia hvert år. Hun var ikke av dem som klauv til topps oppunder Indrejordsnuten eller satte seg i skårfeste.

Hun var staselig når hun kom hjem fra sommerbeite, med klare farger og ull som hang nesten helt ned til bakken. Ett år fikk hun to lam - og det ene ble satt på - og fikk navnet Panda. Så kan dere jo gjette på hvordan hun så ut.

1 kommentar:

valheimsfaen sa...

Det er bloggen sin. Få meg til å glise ei stakkars kveldstund...