tirsdag, juli 02, 2013

For døre øver

Selve kjøreturen forløp uten de helt store komplikasjonene.
Rållså måtte ta rattet, for jeg var redusert etter Mattisen.
Sist Rållså kjørte bil i en lignende setting så punkterte hun, og det passet jeg på å minne henne på, slik at hun skulle være sikker på at jeg ikke hadde glemt det.
Og da vi var framme i Mandal skrøt jeg uhemmet til henne over hvor flink hun hadde blitt til å kjøre - Du kræsja jo ikkje ein einaste gang!
Hun har ganske mye selvironi, Rållså. Hun bare lo av det.

Etter forholdene forløp oppholdet i feriehuset på bra vis. Periodevis intenst, men det er jo bra folk. Ganske, ihvertfall. Det var vel egentlig tøffest for kjæresten til Jørnen, som traff mange av oss for første gang. Jeg forstår godt at han tok morgenkaffen på altanen, for å si det sånn. Men han klarte seg beundringsverdig.

Endre og Ingrid lekte godt med kusine Filifjonka som de ikke hadde sett på et helt år. Ikke rart, kanskje - når det er en hel time å kjøre til dit de bor, og minst like jævla langt den andre veien. Vi er med andre ord knallgode til å backe hverandre i hverdagen.

Jeg tror ikke jeg vil si så mye mer om selve oppholdet, men i morgen skal jeg fortelle (for mer eller mindre døve ører) om kjernefamiliens besøk på tivoli på en AMERIKA-FESTIVAL (O Jess. De finns).

3 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg hører :-) gro

paaskeharen sa...

kult.

Pia sa...

Mine ører er slett ikke døve! :)