1988

Forrige uke fikk jeg en telefon.
Det var et 22-nummer som jeg ikke kjente igjen, og oftest lar jeg bare slike anrop gå - trykker på lydløs - og satser på at det går over av seg selv.
Angst eller bekvemmelighetshensyn. Eller litt av begge deler.

Men akkurat den ettermiddagen trykker jeg på den grønne tasten med telefonrør på, og inn i øret fløt en mørk stemme som var to deler nordlending og sånn omtrent èn del østlending. En slags blanding av Jack Berntsen og Henning Kvitnes.

Men først sa jeg: HALLO, DET E ØYSIL

-JA, E DET ØYSIL DVERGBØY?

JO.

JA, E DET DEN ØYSIL DVERGBØY SOM VA I JÆGERTROPPEN I 1988?

JO (nå angret jeg på at jeg hadde tatt telefonen)

-JA, HALLO ØYSIL. DET E KÅRE MORTEN ALFREDSEN SOM RINGE..,..


Mannen, som jeg altså hadde vært i forsvaret med for tjuefem år siden ville invitere til samling for den gamle troppen.
Han var veldig fornøyd med at han hadde sporet meg opp, og han fortalte at han allerede hadde 17 påmeldte! Sytten jævla mann! Det var omtrent halvparten.

Jeg avslo selvsagt høflig. Han spurte om jobb og familie. Jeg sminket stillingen min fra Bryggesjauer til kranfører. Det hadde jeg ikke trengt å gjøre. Han jobbet på posten.

Fra tid til annen flyter det ansikter forbi. Skikkelser i grønne ull-luer og skitten vinterkamuflasje. Èn var gjest i nytt på nytt. En annen mistet livet i en bashopper-ulykke.

Jeg husker at jeg prøvde så jævlig på å være elitesoldat, men jeg var så totalt ubrukelig som det går an å være.
Ikke kunne jeg gå på ski, ikke kunne jeg bruke kart og kompass. Og det kan jeg fortsatt ikke.Og jeg er helt elendig til å adlyde ordre i pressa situasjoner.

Jeg husker en tjukkas som fyrte av en rødfis like ved øret mitt, som jeg rev geværet ut av hendene på og gnurte ned snøen. En tjukkasjeger.

Jeg husker strebermentaliteten. Springinga og synginga utenfor befalskvarterene klokka fem om morgenen.

 De fleste av de 25 åra som har gått har jeg brukt til å tone ned min deltagelse i Kong Olav den femtes grønne hær. Men det sa jeg ikke til Alfredsen.

Jeg sa bare takk for en hyggelig samtale. Og kanskje det passer bedre neste gang.

Kommentarer

Bergljot sa…
Men det sies at du var god til å bære?

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke