Heldige Anton VS Lucky Luke

Mitt forhold til pengespill er ikke-eksisterende. Dvs: Jeg spiller ikke. Jeg spiller ikke poker for jeg syns det er kjedelig. Jeg spiller ikke på hest heller. Mye av samme grunn. Jeg spiller ikke på hund eller katt eller fugl eller fisk eller fotball eller oddsen. Eller enarmede banditter.

Men som barn fikk jeg et visst kick ut av kronesautomatene som hang på ferjene.

Mest av alt spiller jeg ikke lotto. Ved siden av å ikke være på facebook, anser jeg dette for å være en av mine større bragder.

Det er mulig disse uttalelsene får meg til å fremstå som en stusselig fyr, men det får stå sin prøve.

Hovedgrunnen til at jeg ikke spiller lotto er at jeg ikke tror på lette penger. Jeg har alltid måtte slite for de pengene jeg har tjent ('slite' - som i norsk målestokk).
Og det er det ingenting galt med. Mye penger er ikke det samme som bedre livskvalitet. En stor lotto-gevinst - hva ville jeg gjøre med den? - Og hva ville den gjøre med meg?

Det er nok av ting man ønsker seg og kunne tilegne seg hvis man hadde mer penger. En båt, kanskje? Et hus i mer sentrale strøk.

Min høyt elskede og veldig savnede mormor spilte lotto av èn grunn: Det ville være forjævlig hvis en av naboene vant mange millioner og hun ikke engang hadde levert inn kupong.

Stort sett unner jeg dem som spiller å vinne. Selv om de aldri gjør det. (Her ligger kanskje mye av årsaken til unningen). Men om dagen hørte jeg en bra ting: En ganske stusselig fyr som jeg kjenner (nei, ingen av mine lesere kjenner han eller vet hvem han er), som kona gikk fra for noen måneder siden - han vant et tosifret antall millioner kroner.

Utrolig vel unnt.

Kommentarer

val-mart sa…
Vi har vunnet i livets lotto. Hvor stor sjangs er det for å bli født i verdens rikeste land?
Mr. siste tusing i flaxlodd sa…
you can`t loose if you don`t play.
- McNulty

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta