Plateprat



Gudene skal vite at påskeharen ikke er noen systematiker, og knapt noen samler heller.
Siden jeg er på flyttefot, har jeg for tiden en opprydning i cd-samlingen min. jeg prøver å geleide hver enkelt plate 'hjem' til sitt respektive cover, og det er ingen enkel sak når de - i mange tilfeller har levd som støvsamlere på hver sine fronter i mange år.
Det tok ikke lang tid før jeg begynte å angre. Det er en helvetes jobb. Og så er jeg litt lei meg fordi jeg mangler en hel del, litt forbløffet over å eie flere eksemplarer av noen, og ikke særlig stolt over musikksmaken jeg hadde for noen år tilbake. Scorpions' 'Gold Ballads' er kanskje det beste eksempelet på dette.
I vår omgangskrets er justisen på hvilke plater man kan ha stående fremme, og hvilke man bør gjemme veldig sterk. Flanellskjortemannens Hellbillies-fetish har blant annet fått mye tyn. Noen ganger kan det virke som om det å ta avstand fra en artist er minst like viktig som å erklære sin støtte til en annen.
Selv hører jeg ikke så veldig mye på musikk lenger. Det er ikke noe jeg føler at jeg trenger å rettferdiggjøre overfor noen. Det skal liksom litt mer til for å overbevise meg enn tidligere.

Kommentarer

Anonym sa…
Når vi snakker om dårlig musikk....Hva med Lippo Lippi? Første CD som ble kjøpt

Populære innlegg fra denne bloggen

Om gåver og sigøynerar og musikken si grensesprengjande kraft

Hits for kids.