Plateprat

Gudene skal vite at påskeharen ikke er noen systematiker, og knapt noen samler heller.
Siden jeg er på flyttefot, har jeg for tiden en opprydning i cd-samlingen min. jeg prøver å geleide hver enkelt plate 'hjem' til sitt respektive cover, og det er ingen enkel sak når de - i mange tilfeller har levd som støvsamlere på hver sine fronter i mange år.
Det tok ikke lang tid før jeg begynte å angre. Det er en helvetes jobb. Og så er jeg litt lei meg fordi jeg mangler en hel del, litt forbløffet over å eie flere eksemplarer av noen, og ikke særlig stolt over musikksmaken jeg hadde for noen år tilbake. Scorpions' 'Gold Ballads' er kanskje det beste eksempelet på dette.
I vår omgangskrets er justisen på hvilke plater man kan ha stående fremme, og hvilke man bør gjemme veldig sterk. Flanellskjortemannens Hellbillies-fetish har blant annet fått mye tyn. Noen ganger kan det virke som om det å ta avstand fra en artist er minst like viktig som å erklære sin støtte til en annen.
Selv hører jeg ikke så veldig mye på musikk lenger. Det er ikke noe jeg føler at jeg trenger å rettferdiggjøre overfor noen. Det skal liksom litt mer til for å overbevise meg enn tidligere.