Medina

Jeg elsker engelskmennene og det absurde lille landet deres.
Jeg elsker staheten, de overutviklede sosiale egenskapene, veggtilveggteppene, frokostene og pubene.
Mest av alt elsker jeg fotballen deres. Når det synges så taket nesten letter.
Det er riktignok ikke alt jeg forstår. For eksempel hvorfor de insisterer på å kjøre på feil side av veien, eller hvorfor rørleggerne deres alltid går for de merkeligste løsningene.
En dag skal jeg lage en billedbok med tittelen : The English, their pubs, and the strangest plumbing you've ever seen'.
Og så skal jeg få meg en venn som er verdensmester i å overtale kulturbyråkrater til å støtte sære prosjekter, og så skal jeg ta et partre måneder, reise rundt i engelske byer og tettsteder, drikke øl, og ta bilde av et utvalg av de mest fiffige løsningene innen toalett og håndvask.
Det kan hende jeg finner nok stoff i Liverpool, til og med.
Well, son - you put the tap for the hot water, right here, Yeah, I know, Yeah, the Cold water is all the way over there, yeah. But nobody will notice, cause they'll be pissed anyway. Now, you finish up, while I have a pint - arright?

Før vi reiste på denne turen, så hadde jeg noen runder med meg selv vedrørende bekledning: Det var jo skitkaldt i gamlelandet, og i GB var det varslet vind og et partre kalde celsius. Så: Stillongs er nesten en selvfølge, men går man for en ultratjukk dunparkas som knitrer, og er så svær at man liksom blir gående med armene ut fra kroppen, og med ei hette så tjukk at man ikke verken hører eller ser? Som er alt for varm til å sitte med i flykabinen, og for uhamslig til å legge beslag på the overhead compartments? Men som holder en varm uansett?
ELLER: går man for en tynnere jakke, og kjører stor ullgenser under? Satser på at pintsene bedøver en såpass at man liksom ikke tenker over det?
Jeg gikk for den siste løsningen der, og det var vel omtrent som jeg hadde tenkt på forhånd. Det var grisekaldt, og den tjukke ullgenseren min lukta av urinalkuler da jeg pakka den ut når jeg var hjemme igjen.
Dessuten er billedbøker mye lettere å lage enn sånne med ord på hver side.
Og når jeg kom hjem og datteren min kastet seg om halsen min, klemte det kalde kinnet sitt mot mitt, og sa Eg har savna deg, pappa.
Da har man liksom en bekreftelse på at man har en funksjon utover det å gå og legge merke til snodige små ting.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke