fredag, august 19, 2016

Hudkrem

I løpet av min kontordag, som pleier å være på Onsdagene, kom temaet 'hudpleie' opp i området rundt kaffemaskinen.
Det er gjerne der en utveksler kunnskap og erfaringer, og diskuterer hverdagslivets små og store utfordringer.
Jeg tror det var 'toll' som var temaet i utgangspunktet, og en av damene på økonomi fortalte at hun bestilte hudkrem i bittesmå krukker fra Korea - kun en i slengen - og på den måten slapp hun å betale skyhøye tollsatser på produktene.
Vi som har røtter i landbruket (særlig de av oss som er menn) har bare begrenset kunnskap om - og (la oss bare innse det) interesse for hudkrem.
Min kjennskap var snevret inn til to produkter - Spenol og Pattesalve - begge deler i hovedsak anvendt på kyr - for å unngå og lege solbrenthet på juret.
Begge framifrå produkter til sitt bruk
Det var uunngåelig - da jeg fikk spørsmålet: Du bruge ikkje møje på hudkrem du då, Østen? - at jeg ga et sammendrag av denne her forunderlige hendelsen - et besøk i et parallelt univers for snart et år siden:
Jeg har vært på hudpleie i dag. Det var Rållså som hadde bestilt time, i anledning vår nær forestående gifting. Det er ikke noen overdrivelse å si at huden - til TROSS for at den er kroppens største sanserorgan - ikke har vært prioritert i nevneverdig grad fra min side. Jeg stilte likevel opp, jeg vet ikke om det noen gang kan bli for seint for denslags.
Hudpleieren leder meg inn på et avlukke med en tannlegestol i midten, bølgeskvulp og gitarklimpring på stereoanlegget, hun heiser meg ned slik at jeg blir liggende vannrett, vi har en fin tone. Først skal hun rense huden min, sier hun, og så smøret hun på noe klissete, før hun snurrer et varmt, fuktet håndkle.rundt ansiktet mitt.
Og det skal være der i 10 minutter, og så ligger jeg i havgapet og tenker på talen min, og på mor, og det er ikke ubehagelig å ligge sånn.
Og når hun kommer inn igjen hvisker hun 'E du våken?' Og så lager hun to øyenbryn av mitt ene, og det er ritsj og ratsj og så er det nesehårene som skal tynnes, og så skal jeg peeles, og til slutt skal hun legge på en maske, som skal gjøre meg ti år yngre. Igjen ti minutter med tankene mine og havet. Når hun kommet inn igjen ROPER hun nesten: 'Du har FORFERDELIG tørr hud, FORFERDELIG!' For ansiktet mitt har visst suget til seg hele masken, som en ørken i møte med regntiden. 'FORFERDELIG?' Gjentar jeg? 'Ånei! Skyt meg nå!'
Hun ler ikke av det, men gir meg en neve fuktigjetskrem-prøver og instruks om å vanne tett og ofte. Jeg lover og lyger, og går ut i høsten med den forferdelig tørre, men nypeelede huden min. Etter å ha betalt 950 kroner.
Rållså sa jeg så ut som en fersken etterpå.
Så svaret måtte bli: Nei - eg har ikkje brukt så møje på hudkrem i år men i fjor brukte eg tusen spenn.
God Helg!

Ingen kommentarer: