jeger dvergbøy og staden gud gløymde. 1

-
Det er 1988.
Eg sit i eit Herkules troppetransport-fly.
Det er September eller Oktober. Me har mellomlanda på Andøya. Eg sit med ryggen mot flyets yttervegg. Vendt mot midten av flyet
 Rundt meg, og mot meg i heile flyet - i dei hengekøye-aktige seta - sit slike som meg. Soldatar i uniform.
Meir eller mindre motiverte for å verne konge og fedreland mot sovjetunionen.
Rykta vil ha det til at Ivan i aust kan utrydda oss alle med ein einaste lang gjesp.
Eg ser Ikkje før me landar på Bardufoss flystasjon at snøen har farga fjelltoppane kvite. Det tek tid å tømma flyet. Me er hundrevis av grøne. Det tek tid å finna bagasjen sin. Ein stor blå bag (eg har bore oppimot 2 kassar øl i den bagen - på ein gong). Han har oransje bagasjelapp - surra fast med forsvarets standardiserte taustump på nøyaktig 15 centimeter.
Eg er betenkt.
Med rette, skal det visa seg.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer