onsdag, desember 09, 2015

I Desember er det fest

Jeg digger Prøysen, Norges ubestridt beste tekstforfatter igjennom tidene.
Rållså har vært i boden og funnet Prøysens Julefortellinger.
Man trenger bare åpne den boka for å kjenne lukta av granbar og høvelflis.
Vi leser oss igjennom den, ungene og jeg. Snekker Andersen, Bygda som glemte at det var jul, 3-4 historier om Teskjekjerringa, julesanger innimellom. Og så er det en hel del om nisser og drenger og mus, selvsagt.
Hos oss feirer vi jula. Hardt og lenge. Begynner i halvsekstiden om morgenen. Endre som kommer inn på soverommet mitt, lukker døra etter seg. Uro i den lille kroppen. Spør om det er tid for å åpne kalender.
-Men Ingrid sove.
Så setter han seg i fotenden på sofaen, hvor hun sover under  et pledd, med håret i en uregjerlig busk.  Han synger så høyt han kan. Det går ikke lenge før hun ikke sover lenger. De småløper ut på kjøkkenet for å åpne hver sin pakkekalender. Og hver sin legokalender.
Ute rundt vår innglassede veranda er det vikla ei ti meter lang lenke med julelys. Det henger adventsstjerner mot Nord og mot vest. I Desember er det fest hver dag.
Han har fått ei trone i legokalenderen. Julenissen sin stol. Hun har fått en skiløper.
De er tålelig fornøyd. Diskuterer hvem sin tur det er til å tenne lyset på Søndag.

Ingid gjør seg morsom. Han ler en boblende latter som fyller hele leiligheten. Jeg drikker kaffe og prøver å overtale dem til å kle seg. Ull innerst. Fleece. Ullsokker.
De lurer på om ikke jeg skal åpne min julekalender snart. Jeg fikk nemlig en til farsdagen. Type snopekalender. Den blir åpna når det passer meg. Til nå har jeg bare åpna luke nummer fem. De fikk en smaksprøve hver. To små seige godtedingser Den henger så høyt at de ikke kan nå den med de små kleptomanpølsene sine. Oppå toppen på den øverste bokhylla.
Vi spiser frokost og pusser tenner. Kler oss i regnklær og går ut i den fuktige Desember-morgenen.
Jeg sover ikke så godt for tiden.
Det blir liksom litt for mye av alt. Men vi rusler mot skolen, og Ingrid forteller noe fra noe barne-tv Deidalos eller labyrinten eller hva det heter. Noe med slim.
Imre tar hånda mi med si lille varme. De trenger meg ennå. Men jeg trenger dem også.

Ingen kommentarer: