Radio

-
En kjenning av meg har akkurat sonet en promilledom med fotlenke.

Ja, en skulle tro at omgang med promilledømte var noe som tilhørte fortiden, men sånn er det nå engang ikke. Såvidt jeg vet kunne man lett havnet oppi noe tilsvarende selv. Det som felte min venn var hans trang til krabbe i bakfylla.
Blålys på taket, rødlys i promillemåleren, rødt på konto, fotgjengerstatus.

Hjemmesoning er et genialt opplegg. Man får altså denne plastlenken om ankelen, og den har en innebygd GPS som overvåker hvor man befinner seg. Man har bare LOV til å befinne seg to plasser - hjemme og på jobb. Brytes betingelsene hankes man inn. Til bortesoning.  Man får ikke under noen omstendighet nyte rusmidler under soningen.
Man har en halvtime fri til dagen, så min kjenning sparte opp fire halvtimer slik at han kunne gå på puben og se Liverpoolkamp. Uten alkohol, selvsagt - men likevel - overkommelig.

Jeg kjenner at jeg er veldig for radiomerking. Av bjørn, ulv, demente, ja og ikkedemente og døve og blinde og svaksynte også. Alle døve og de fleste hørende også.

Jeg vil radiomerke sjefen min, og alle jeg ikke liker. Jeg vil ha dem på skjermen slik at jeg vet hvor de er, jeg vil at telefonen min skal bli til en blanding av Harry Potter's magiske kart og Pac Man.

Jeg vil ikke ha noe facebook-drit som gjør at jeg må forholde meg til hva de sier.


Jeg vil bare vite hvor de er. Slik at jeg kan gå en annen plass og være.

See you later  alle geiter (og ikke-småfe også).



Kommentarer

slangevaldemar hoff sa…
Denne historien var en 'day saver'. Både humoristisk og ikkje mist - dine refleksjonar rundt fotlenke, fekk fram både smil og humring.
7:42 a.m.
paaskeharen sa…
Takk for det. Ikke sjelden hadde jeg kunne trengt en radiomerking selv også, stedsansen har til tider vært dårlig.
12:31 p.m.
MM sa…
Relativt vanlig med GPS-merking av barn i Storbritannia. Så en dokumentar om det, relativt skremmende saker.

Når det gjelder meg selv, er jeg bare glad for at hverken jeg selv eller noen andre husker alle stedene jeg har vært.
9:50 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer