Gunsmoke

Konseptfester er egentlig ikke det kjekkeste jeg vet.
Jeg liker ikke så godt å kle meg ut. Jeg føler meg fort som en festbrems, og så vil jeg ikke ødelegge for dem som synes at det er kjekkeste som fins.
Da Sulitjelma og Slangemannen inviterte til dobbel førtiårsdag med ville vesten som tema var jeg likevel ikke veldig avskrekka.
Det er to venner jeg har hatt i mer enn tjue år, og opplevd mye sammen med. Sulitjelma har jeg tilogmed spydd på en gang i spritfylla på en buss et sted på strekningen Berlin-Oslo. Dessuten har jeg punktert trommehinna hans med sugerør i en fektekamp i en hotellbar. Samme tur. Samme by. Til mitt forsvar er det lite å melde.

Jeg setter begge høyt. Med eller uten trommehinner. Og en fest med deres venner (som også omfatter de fleste av mine) var noe som var nødt til å bli bra. At karene valgte å hedre røttene sine med å ha festen i hjembygda, og at akkurat denne dagen viste seg å være indianersommer (på minst to måter) var bonus. Jeg hadde lånt cowboy-gotheklær av Timmy. Hatt og frakk og boots. Og Rållså var kledd opp som tidenes nest mest kjente dyr fra det ville vesten. Ikke Tinka, men ulven i danser med ulver.
Det ble en helt aldeles strålende fest. Pål Øystein hadde den styggeste (og minst komfortable) hatten. Det var mange der som jeg ikke ser så ofte lenger. Og av alle dem ble jeg gladest for å se Tvitten. Han satt der på altanen og smilte det gutteaktige smilet sitt. Fine Skjærtil. Og Åsbjønn var der. Høyrøsta og blank i øynene.

Slangemannen - med sin helt spesielle humor - fungerte som konfransier og var festens dronning. Sulitjelma satt som ei nysprungen rose i en krok.
På toppen var det booket inn et 'kokkeorkester': Tre sprelske herrer med trekkspill, gitar og kontrabass og i kokkeuniformer, med små forsterkere hengende rundt skuldrene.
De laget et voldsomt liv og gjorde tolkninger av alt fra abba til AC/DC. Sangene kunne velges fra en 'meny', og de tre presset seg ubeskjedent inn mellom bordene for å la de bakerst og innerst få velge. Herlig intimt med ståbassen kilt inn mellom alle folka.

Runar hadde kveldens lavest hengende skyter, og det ble påstått (og forsåvidt bekreftet) at han hadde festet snora på revolverbeltet under kneet, og at det medførte et fall av det gøyale slaget. Videre verserte det rykter om at kveldens villeste indianer hadde stått oppreist i takluka på bilen - i vill fart igjennom the valley of Ordal. For en fantastisk entrè det må ha vært.

Selv reiste jeg hjem litt for tidlig. Sammen med Flanellskjortemannnen (gjett hva han hadde på seg), Leah, og Guinessmannen. Jeg tåler ikke så mye ildvann lenger.

Men for en fest det var. Og for noen suverene førtiåringer.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta