Noko for noko



I forgårs hadde vi en diskusjon på jobb som gikk over i en annen diskusjon og som til slutt endte i en slags konklu(sjon).

Det begynte vel med at Lars Magnus og jeg uttrykte irritasjon over populærmusikk fra åttitallet.
Lars Magnus mente at det var skandaløst at de prøvde og prøvde å dytte saksofon inn i alle sanger, det hylte og peip og skurret, men han hadde til gode å ha hørt èn eneste låt hvor det faktisk låt som en god idè. Jeg var hjertens enig og er av den oppfatning at Saksofonen tilnøds kan brukes i jazzens forstyrrende virvar av bebop og blippblopp og razzledazzle.

Ellers gjør den seg helt greit på veggen. Som et monument over noe som aldri burde vært oppfunnet.

SAKSOFONEN E LITT SOM ANANASEN , sier Lars Magnus. Og utdyper: DE PRØVE Å HA AN PÅ ALLSLAGS MAD, MEN AN SMAGE LIGA JÆVLIGT UANSETT.

Vi konkluderte med at salater er den eneste plassen hvor ananasen kan ha en funksjon utover å skape irritasjon.

Salaten er grønnsakenes jazz.

Hør på Cadillac Ranch med Bruce Springsteen mens dere nyter en pizza med ananas og pepperoni så skjønner dere hva jeg mener.

Kommentarer

Anonym sa…
Ta fra Jan Garbarek Sax'en og sjå kor bra norges beste artist blir...
Madame Mim sa…
Dere må ha det sjempesjekt på jobb, santia?
Trønderdegosen sa…
Ikke for å være flisespiker og besserweiser, med det er da vitterlig bilde av en kiwi og en kornett
slangemannen sa…
Til Bygdadegosen--> det er en mango og et trekkspill
paaskeharen sa…
Til anonym: garbarek smargarek pompompei.

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke