Avmakt

Trøndelagsdegosen sa en gang at han ikke syntes det var noe gøy å lese om ting som omhandlet det å være småbarnspappa.
Det gjør på mange måter bloggingen til et dilemma, for mine barn er for tiden 90 prosent av livet mitt. Siden jeg holder på å gå litt tom for anekdoter og ikke føler at jeg har noe sosialt liv som er mye å skrive hjem om. Så da blir det litt pappablogg likevel. For å få av trykket.

Lille Endre er syk. Han har lungebetennelse. I helga hadde han over førti i feber. Den lille kroppen hans var glovarm, han hostet og ville bare sitte på fanget. Der satt han med et ynkelig blikk og hjertet mitt var blytungt og det eneste som betydde noe for Rållså og meg var at han måtte bli frisk igjen og vi ga ham febernedsettende og våket over han om natta. Kjente etter om han var for varm eller for kald, lyttet til pusten hans. Natt til Søndag var åndedrettet hans bare små stønn og vi pakket ham inn og satte ham i bilstolen og jeg skyndet meg ned i bilen med ham. Og så måtte jeg skrape ruta selv om jeg ikke hadde tid. Rållså hadde snakket med dem på legevakten og vi fikk komme inn med èn gang og jeg visste ikke at det gikk an å bli så bekymret. Men Endre lot seg lytte på og undersøke. Han satt på fanget mitt og så alvorlig på legen og hun sa han hadde lungebetennelse og så ringte hun på sykehuset og securytassen fulgte oss til avdelingen som het 3 e eller noe. jeg prøvde å gi ham noe melk og han drakk grådig. Han var så tørst, stakkar. Han kastet opp alt sammen etterpå. De tok blodprøver i de små runde fingrene hans og utpå morgenen fikk vi omsider komme på røntgen. Og det svimlet for meg og sykehuspanikken fra i sommer kom sigende inn over meg.
Han fikk hjelp, luftbehandling og pencilin og da pustet han lettere og vi prøvde å få sove. Han i sin metallbarneseng som jeg dro helt inntil min seng og vi lå og holdt hverandre i hendene igjennom gitteret. Etter en stund gikk feberen litt ned og jeg fikk i han litt væske og så kom Rållså og Ingrid innom for å løse meg av. Ingrid ble med meg hjem og Rogaland parkering hadde gitt meg parkeringsbot.
Rållså og Endre kom hjem senere på dagen og nå er han på bedring og er tilbake til sitt sedvanlige krevende jeg. Heldigvis.

Kommentarer

Bergljot sa…
God bedring til Endre! Og faen ta parkeringsvaktene.
det er DIN blogg. jeg kan være trønderdesosens motsats, så kan du blogge om både det ene og det andre med god samvittighet.
Anonym sa…
!
Trønderdegosen sa…
Nå har jeg vel ikke brukt akkurat de ordene, tror jeg sa at jeg ikke var spesielt interessert i historier om kroppsvesker og andre ting som kommer ut av kroppsåpninger, men det er din blogg og det er din versjon av sannheten som gjelder.

Har dere starta å spare bart ennå?

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke