Påskeharen blir litt sentimental

-
På Mandag begynner jeg på pappapermisjonen min.

Det blir fint, tror jeg.

Det er drit å trille tvillingvogn på umåkte fortau, men vinteren må jo ta slutt en gang. Og da kan jo Endre og Ingrid få komme ut av eskimoposene og kikke på våren.

Våren som blir deres første.

Jeg har tenkt mye på hvordan det kan være å være helt ny i verden. Før man vet at det kreves noe av en.
Å se ting for første gang. Alt som skal læres og forsøksvis forstås. Og hele tiden er det noe nytt. Nye ansikter, smaker og lukter, nye stemmer og nye opplevelser.

Jeg elsker ungene mine. De går helt til bunns i meg. Jeg vil at de skal være glade og trygge.

Jeg håper at jeg ikke vil skuffe dem.

Kommentarer

frk. Figenschou sa…
joda. det må man bare finne seg i. er jeg ganske sikker på.
7:55 p.m.
Frk. Frekkesen sa…
Alle barn tar skade av sine foreldre.Det har morra til Bård TufteJohansen sagt. Det er bare å prøve å minimere det.
8:59 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer