Og litt til

Hadde Trønderdegosen, Flanellskjortemannen og Arnstein på besøk i går. De to førstnevnte hadde med en forsinket julepresang fra Steven Gerrard. 'Greatest Hits' med Pil collins. Det var verre enn jeg mente å huske. Forøvrig diskuterte vi Dopromantikk i populærkulturen. De aller fleste av de store musikerne og en hel del forfattere og skuespillere som man regner som kremen har på et eller annet stadium kjørt i seg store mengder narkotika. Var det på grunn av narkoen eller på tross av den at de ble 'store'? 'Man blir ikke Keith Richards av å bruke heroin' som trønderbarten sa. JEG tror at det kunstnerisk geniale består av like deler Talent og hardt arbeid. Å SE ting og ha evne og styrke til å formidle det. I musikkbransjen og ellers finnes det så utrolig mange folk som har tatoveringer og rastahår og er tøffe i kjeften og har nesene sine fulle med snø og poserer med flasker som inneholder klisjè-spriten Jack Daniels. Som regel er dette folk som har lite og ingentin...

På tampen av 2008 kommer det en 'nyhet' om at Liverpool-kaptein Steven Gerrard har vært involvert i et barslagsmål. En person er havnet på sykehus med blått øye og kuttskader i ansiktet. Spekulasjonene omkring hendelsesforløpet er mange - èn går ut på at den fornærmede holdt med et rivaliserende lag fra Manchester og at han overøste vår helt med fornærmelser og ufinheter av ymse slag. Fair enough - litt pryl for sleivkjeft blir i mange kulturer sett på som en passende reaksjon. Den teorien jeg egentlig likte minst var den om at Gerrard gikk til håndgemeng fordi 'offeret' ikke ville sette på favorittplata hans....Som er: (Grøsser på ryggen) Best of Phil Collins. Fy fabian.

Guds utvalgte folk sparer ikke på kruttet men slakter Gaza-Palestinere i hundrevis for sin egen sikkerhets skyld. Katolikkenes øverste leder rygger inn i nåtiden med rassen først - slik hans forgjengere har gjort før ham. Uttalelsene om at homofili er en like stor 'trussel' som den globale oppvarmingen viser at han har den mangel på forstand som man MÅ ha for å bekle en slik stilling. (Klapper ironisk) Godt nyttår din pavesatan. Måtte du bli smartere med tiden. Selv har jeg vært en familiens mann i Julen - ingen hoppogsprettogtjooghei - ingen uvettig omgang med akevitt og juleøl - ingen fyllekjøring eller julerølp med grønt oppkast i skjegget. Alt dette tyder vel egentlig på at jeg er i ferd med å bli voksen. Russetiden er over som far ville sagt. Rållså har reist sørpå og i dag har jeg ligget i en kveil på sofaen med den Italienske mafia-serien 'Corleone' i dvd-automaten. Jeg forbanner den lille fettprinsen som la discene oppi coveret. Han hadde ikke vasket seg på hend...

For en uke siden kjøpte jeg presenning som jeg kan tre over moppasen og dermed beskytte den mot vær og vind. Som dere vet har Nazi-borettslaget vårt sterke meninger om hvor man bør parkere slike kjøretøyer og ikke. Jeg handlet dette trekket i en butikk som gikk konkurs i sommer og siden har de solgt kinky undertøy for han og henne og jammen har de rukket å gå konkurs med det også på de seks månedene som har gått. Så nå selger de hjelmer, hansker, mopedtrekk og tangatruser til halv pris. Velvel. Denne investeringen var en suksess.Så lenge det var vindstille. Men så blåste det opp og så tok vinden tak i presenningen og den fungerte som et segl og mopeden gikk over ende. Så nå virker ikke blinklysene og det er en stor sprekk i kåpa. ... Og i går så klarte jeg pigede å brulte i stykker antennekontakten i veggen. Så nå har vi ikke fjernsyn heller i jula. Og da har vi plutselig så mye tid til å snakke og sånn. Og da tenker jeg at det må ha vært slik de hadde det i gamle dager. Når de ikke j...

I Fyfylke er atbeidet essensen i livet. Man lever ikke bare av å arbeide - man lever FOR det - det er det man blir målt etter. Hvis du ikke arbeider er du ingenting. Jeg er usikker på hvordan det ble slik - men jeg mistenker Luther - snerpepresten fra Tyskland for å ha hatt en finger med i spillet. Kjerneveden i Fyfylkingen er seig og stri og det har gjort ham til ettertraktet arbeidskraft andre steder også. Som barn kunne jeg ikke skjønne hva som var vitsen med å slite seg sånn ut. Men jeg var Lannas - det var min skjebne - jeg gjorde slik Gamle Dvergbøyen befalte. Som tolvåring hadde jeg træler i hendene etter bøttebæring, siloarbeid og tistelslåing. Det arbeidet jeg mislikte aller mest var steinhenting på åkeren. Det var som regel et evighetsprosjekt og dessuten tungt. Og med en Bas som ikke akkurat var motiverende når han ropte : 'Nei, nei, NEI! Dåkke må ta det FØRE dåkke! En gang jeg visste at det var steinhenting på gang deserterte jeg og tok med meg hunden og gikk laang tur....

I går så Rållsis og jeg extended-versjonen av 'Ringens brorskap' for n'te gang. Fytti for en bra film. LOTR-filmene er filmverdens svar på Pink Floyd. Likevel må jeg si at det finnes logiske brister hist og her. Foreksempel angående den digre ørnen som redder Gandis fra Sarumanns' tårn: Kunne ikke fjærkreet fly Froddien inn til Dommedagsjuvet slik at han slapp å gå den lange veien med de korte beina sine? Den flyr ham jo ut igjen på slutten. Men da hadde kanskje historien blitt åtte timer kortere og Peter Jackson arbeidsledig og det hadde jo vært dumt. Og så har jeg en deilig Stavangerensemblet-klistrelåt på lillehjernen og bilder av Froddi når han ligger på gulvet og leter og synger: 'EG LIGGE LANGFLADE PÅ GÅLVE, KAN KJE FINNA RINGEN MIN'.

Flanellskjortemannen sier at datamaskinen hans har bestemt at bloggen min er for drøy. Den er med andre ord stoppet av spamfiltersensuren. Jeg synes det er en kjedelig måte å miste faste lesere på (både han og Marina benytter seg jo av den maskinen). På den annen side er det smigrende at noen faktisk finner det bryet verdt å sensurere meg. Og så jeg da, som trodde at innholdet her var godt innenfor grensene til ytringsfriheten. Ikke har jeg tegnet bilde av profeten med koranen opp i toeren og ikke har jeg tøyset med jødeutryddelsen heller. Og det er visst de to siste virkelige tabuene som er igjen. De av dere som kan mer om EDB enn meg og kjenner Flanellskjortemannens kompetanse på området vet selvsagt at årsaken til at han ikke kommer inn hit er at det er noe han har trykket på som han ikke visste hva var - og svupp - der var Påskeharen ute. Jeg skulle ønske at jeg hadde fulgt litt med i EDB- timene på åttitallet, for da kunne jeg lært han om dir. og pil L. Og da kunne jeg ha hjulpet ...

Hvorfor kommer det så mange rare og ekle ting ut av ansiktet når vi sover?

SMS fra Rållså Fredag morgen kl.0745: 'Vet du hvor all julemusikken er? Jeg hadde lagt den i dvd-skapet, men nå finner jeg den ikke'. ... Jeg visste ikke at vi hadde en egen avdeling for julemusikk men det er jo iogforseg ikke noen bombe. Det er mange ting jeg ikke vet. Og enda flere jeg ikke forstår. Selv er jeg ikke noe utpreget julemenneske, jeg blir heller litt stressa over alt jeg burde ha gjort. Og så er det det der med handlemanien folk får og djinglebells i øynene og kredittkort som går varme og griske torghandlere som selger juletre som ble hugget rundt St.Hans. Men jeg blir glad når kjæresten min er glad og danser rundt til Sinatra og Bing Crosby og synger med på de cheezy koringene. Mor sier at jeg var høytidsmenneske når jeg var liten, men det er lett å være høytidsmenneske når du er liten. Det kreves ikke noe av deg. Du kan bare sitte i en krok og dytte i deg kaker og sjokkis og le av Disney-tegnefilmene på TV. Og hvis det ikke er snø eller skøyteis så trenger du i...

Et sikkert tegn på at man har kommet et stykke ut i livet er når man finleser dødsannonsene i avisen på jakt etter navn man kjenner. Selv har jeg ikke helt kommet dit, men det hender at jeg kaster et blikk ned i det hjørnet når jeg skummer meg igjennom avisa. Det som slår meg er at de aller fleste som dør er gamle og at det som står av minneord som regel er noe forbannet platt ræl. Det er ikke noe gøy å lese i det hele tatt. 'Du var oss så veldig kjær, og derfor så tung å miste', 'Gikk hjem til Jesus i dag'. Og jadajada jeg VET at dødsannonsenes fremste formål ikke er å underholde leseren, og jeg har også mistet folk som står meg nær, men MÅ det være så nitrist? Jeg ser for meg en krysning av en dødsannonse og en Larson's vits, litt tegning og litt tekst som sier noe om dødsårsaken. Jeg vet at det er flere enn meg som har tenkt slike tanker og komponert hva som skal stå på gravsteinen deres, foreksempel Jakob Sande som ville ha følgende : 'Her ligg Jakob den sm...

Det aller mest myteomspunne Fyfylke-bandet oppigjennom årene må være Tæv-bandet F.O.A.D fra sent på åttitallet. Bandet som var mer kjent for at de banket folk enn for den musikken de spilte. Jeg husker godt at de pleide å henge utenfor Folkets Hus på Sørpeland i bikerjakkene sine. F.O.A.D er en forkortelse for FÅKK OFF AND DIE og de var vel mest inspirert av Maiden og Guns'n Roses. De hadde klistremerker med bandlogo og påskriften 'COME AND GET IT, FUCKERS'. Den første gangen jeg traff disse rebellene et annet sted enn Sørpeland sentrum var på samfunnshuset på Hjelleland. Jeg hadde alpelue og halvlangt hår og hadde deltatt på en Evert Taube-kabaret og de hadde akkurat spilt en veldig kort og kontroversiell gig på et alkoholfritt arrangement i regi av den lokale Lions - klubben. Foad-gutta kom, skrudde PA og forsterkere på maks og peiset avgårde på instrumentene sine. Vokalisten ropte ut til de måpende frammøtte : FÅKK YOU, JÆVLA HJELLELANDSBUAR og andre mindre smigrende mel...

For rundt tre år siden sluttet jeg å røyke. Før det hadde jeg benyttet meg av tobakkens gleder siden fjortenårsalderen. Jeg husker på ungdomsskolen at vi hadde et hjørne på baksiden av skolen hvor vi pumpet og blåste og noen sto 'vakt' slik at vi ikke skulle bli overrasket av en lærer på antirøyketokt. Jeg syntes at røyking var veldig karslig, det veide opp litt for den svarte barten jeg aldri kunne få. Og siden gikk det slag i slag med sterkere og sterkere sigaretter og både Prince og Rød Mix ble konsumert i relativt høyt tempo. Man skal vel være bra tett i toppen for ikke å ha fått med seg at sigaretter ikke er helsebringende og jeg som er sanger også hadde mange gode argumenter for å stumpe røyken. Og så gjorde jeg det bare. Det var egentlig ikke noen big deal, jeg sluttet på jobb og hjemme og i det hele tatt så var det ikke så veldig vanskelig. Men om det var lett å slutte så må jeg si at ingenting er enklere enn å begynne igjen. En halv sigg etter konserten, en sigg i paus...

Fredag var det masse folk her i anledning trøndelagsdegosens homecoming. Det var gromt. Det er fint å vite at man kjenner så mange bra folk. Rållså sa at jeg køyet rundt halv fem og flanellskjortemannen var sistemann ut dørene. Og i går var det avslutning på kulturhovedstads-året nede i byen. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har trødd ned de mange arrangementene som 2008-året har bydd på. Det at jeg tilfeldigvis var nede i sentrum i går når den høytidelige avslutningen ble markert skyldtes noe så lavkulturelt som en Liverpool-kamp på puben. Og da tenkte jeg at siden alt skjedde rett utenfor så skulle jeg åpne hjertet mitt og la meg fylle av dette høytidelige. Hvis jeg skulle gi avslutningen et terningkast så ville det endt på en treer. Det var som en Pink floyd - konsert uten den bra musikken. Jeg får liksom ikke helt taket på de der pompøse fanfarene og de gigantiske korene som messer OBACHAKKA OBACHAKKA OBACHAKKA WE ARE THE FUTURE, WE ARE THE FUTURE, WE ARE THE FUTURE. Det at vi st...

En del ord og uttrykk jeg ikke savner med 90-tallet. Støveldans Think you a little about, Günther Olav, æ står under misteltein Foodprofessor Blæssa tu Bælgen Det e bærre lækkert Takk til TV2 som resirkulerer faenskapet.

Norge har gått i bresjen for å få et verdensomspennende forbud mot klasebomber og det er positivt og kanskje det på sikt vil føre til at verden vil bli en bedre plass å henge ut i. USA, Russland, Kina og Israhell vil selvsagt ikke skrive under på noe som kan spare lidelsene til uskyldige sivile. Men sånn har det nå engang alltid vært. At Fjonas Bahr Skjøre snakker så dårlig Engelsk er definitivt også en ekstrabelastning for uskyldige sivile. Det er VONDT å høre på. Det er på høyde med Trond Dreyerdahl i hans glansdager. Onkel Laurits sensurerte Prøysens 'Musevise', leser jeg. Det ble for drøyt at katten spiste alle musene i det siste verset, så den måtte skrives om. Frp fortsetter å dale på meningsmålingene og Siw Mensen fortsetter med å klysebombe mediene. Og solen går sin gang.

Far har alltid hatt en utpreget sans for 'friskuser'. Folk med 'ståpå-vilje' som 'vil' noe. Det er kanskje fordi han kan identifisere seg med disse, at de er støpt i den samme formen som han selv. Jeg har få eller ingen av de egenskapene som kjennetegner en friskus. Jeg kan godt jobbe mye men jeg legger ikke sjelen min i det. Jeg definerer ikke min eksistens utfra hvor mye jeg arbeider. Jeg er ingen Duracellkanin. I gårsdagens avis var det en sak på en 25-åring fra jæren som annonserte etter 'ei sprek odelsjente frå jæren' bak på bilen sin. Han drev eget firma og kunne ikke snart nok få tak i et grepa kvinnfolk med gård med samme syn på arbeid som det eneste salig-gjørende i tilværelsen. Før dagen var gått hadde han fått over 40 tekstmeldinger fra potensielle beilerinner fra Podlest, Horpest og Vigrest og gud hvet hvor. At en såpass seriøs avis som aftabladet går Katinka Muholt i næringen som offentlig hallik og kontaktformidler er i grunnen skremmende n...

Lingling - en venninne av meg - ble ved en feiltakelse sammen med en fyr fra byen. Dette skjedde for en hel del år siden på et av byens utesteder. Jeg kan vagt huske at jeg håndhilste på kandidaten, sa navnet mitt og glemte hans slik jeg har for vane. Senere - når de ikke var sammen lenger - fortalte Lingling meg hva han hadde sagt etter at vi hadde hilst: 'E DI BØNNER DI DER?' 'Nei, koss det?' svarte hun. 'DI HADDE SÅ GRÆLA STORE HENNER'. 'Bønner' har tydeligvis ikke så høy status i det hippe og urbane Stavanger.

En gang på nittitallet var jeg på fjelltur med Johannes som var fars kompanjong og en kamerat/avløserkollega som heter Peder. Hovedformålet med turen var å se til sauer på fjellbeite. Det var fottur fra nut til nut og det var grilling i hytteveggen. Det ble noen pils også og kanskje en whisky eller to. På Lørdagskvelden fant vi ut at vi skulle ta turen til et utendørs dansearrangement for å treffe folk og kikke på damene. Jeg husker at vi sto i utkanten av kretsen av dansende og at bassen dominerte lydbildet til dansorkesteret som i det hele tatt framsto som under middels. Etter en stund ble Peder bydd opp til 'meet me in stockholm, baby' av et animert fruentimmer med østlandsdialekt. Han takket ja, og sammen svingte de seg blant de danseglade mens Johannes og jeg betraktet scenarioet fra sidelinja. Peder spurte henne hva hun gjorde her og hun kunne fortelle at hun var på besøk hos noen slektninger. Og så spurte hun hva han gjorde og da svarte han på klingende jærdialekt: '...

En gang i tiden disponerte jeg en rød Nissan Kingcab pickup, eller den HADDE ihvertfall vært rød en gang, men tidens tann og mangelfullt vedlikehold (Jeg tror jeg vasket den èn gang på de tre årene jeg eide den) gjorde at den snarere var blek rosa. Dette kjøretøyet ble innkjøpt av min far når jeg bodde i Ordal og sto til min disposisjon som transportmiddel. Tanken var nok bra, og baktanken enda bedre for denne bilen hadde lasteplan og kunne brukes til transport av alskens greier. En gang Tvitten og jeg reiste på hytta var lasten følgende: 1 stk. Tvitt, 1 stk Påskehare, 16 sekker ved, 1 kåra vèrlam og 1 dunk hjemmelaget jordbærvin. Vèrlammet skulle til Fjøsneset og sto surret på tvers mot grinda bak førerhuset. Jeg husker at det vakte allmen forlystelse at lammet skeit over kanten på planet og ned på ferjelemmen. Vinen var sjeldent god til å være hjemmelaget. Kingcaben min var kjent for å stå bensintom på de utroligste steder langs den smale og svingete Fyfylkevegen. Men det sier kanskj...

Alle mennesker er født med en liten miksepult hvor nivåene avgjør vår gjøren og laden. Jeg har en Onkel med maritim bakgrunn som kalte hodet for 'Styrehuset' og det er egentlig litt av det sammme som det jeg snakker om. Ved fødselen er det en liten firesporer (soving, grining, spising, bæsjing). Men etterhvert som vi vokser til blir den gradvis utvidet med flere spor som frem til man blir gammel utvikler seg til en superduper kompleks miksedesk. Noen trenger piller som justerer på nivåene. Er man veldig hissig av seg er kanskje lyden litt høy og bassen litt for framtredende i lydbildet. Blir man lett nervøs kan det være noen kanaler som er tynne og spisse og lager feedback. Det er ikke alltid at lyden blir bedre med årene og noen ganger føles det som om teknikeren har sovnet etter først å ha sølt en øl ned i pulten.

I dag er det en måned til første juledag. Jeg sitter på jobben og prøver å finne noe som engasjerer meg eller provoserer noen. Eller får dere til å le. Eller ihvertfall til å humre littegrann. Utenfor ligger det en lastebåt som heter M/S 'Myrknaus' eller noe i den retning som antagelig er bekvemmelighetsregistrert på Bahamas eller Kypros. Skipene kommer og går og har ofte navn som er så nye at man såvidt har fått tid til å male over de gamle. Favorittbåten min er utvilsomt lastebåten 'Børre', en liten grønnmalt sak som en gang lå her og speilet seg i det mørkeblå havet. Jeg liker båter. Jeg liker at de kommer fra havner i Europa eller Nordafrika eller Fredrikstad. Jeg liker at de alltid er i bevegelse. Påvei fra en havn til en annen. Men nå er det visst kjipt å seile på kysten av Somalia, for der herjer Kaptein Sabeltann og kumpanene hans.

Lars Magnus og jeg landet i oljebyen med dunfrie overlepper i går i halvsyvtiden. Det kom som en overraskelse på oss at det er mer vintrete her enn i bartebyen. Trondheims-besøket hos Trønderdegosen var veldig vellykket. Lørdagens konsert med Young Neils var bra - det jeg fikk med meg ihvertfall - for jeg sovnet et par ganger underveis. Det var godt at det var jeg som sovnet og ikke en av de andre, for jeg har sett Neils to ganger før. Hvilken lærdom kan vi så ha dratt ut av denne fagturen? Vel, jeg har lært at man ikke må kikke i kortene til Trønderdegosen for da blir det fort en fik eller en dask. Trønderdegosen på sin side har lært seg 'Trondheim hold 'em Mattis' til fingerspissene. Han har også lært seg at Påskeharen og Lars Magnus faktisk KAN snøvaske ham hvis vi vil. Og samarbeider litt. Vi har lært at det er ikke all kaktus som inneholder Meskalin og at det rundt om i Trondheim by kjører en gammel drosjesjåfør som egentlig er en femtenåring som er fanget i en 58-årin...

Æ e bakfoill, det e et hælvete så æ prøve å kjør på me meir breinnvin. Okay. Det var en trønderintro for oss viderekomne. Gårsdagen ble i stor grad viet til det eminente kortspillet som kalles Mattis. Hvis man taper i Mattis tre gange på rad blir man Fittemattis, taper man fem ganger på rad blir man pølsemattis og må kjøpe pølse til alle spillets deltakere. MEN i løpet av maraton-sessionen vår i går utviklet vi det splitters nye begrepet ´Pottemattis´ti tap på rad og du må spise grønt fra blomsterpottene. Jeg ser at regjeringen vil kjøpe superfly fra usa og at svenskene furter for at vi ikke ville ha deres Lars Gripen. Gripen er strengt tatt bare en Saab med vinger, men som Lars Magnus så korrekt sier : EG HAR HØRRT AT SAAB SKA VAR GREVLA GOE PÅ GLATTÅ. Og det er en egenskap som er viktig på vinterstid. Men nå skal vi ut og spise frokost og Trønderdegosen er jækla annige. Tutu.

Lars Magnus og jeg har reist til Trondheim for å besøke Trønderbarten. For å gli inn blant lokalbefolkningen har vi anlagt hver vår relativt kledelige mustasje. Verten vår fniste godt da han så det. Det var ingen vei utenom for han heller og nå utgjør vi en troika av dunlepper som verden neppe har sett maken til. Vi klarer ikke å ta hverken oss selv eller hverandre alvorlig og det passer i grunnen ganske greit. Nå er Affen på jobb mens vi nyter hver vår kjølige morgenpils med en liten skvett rom ved siden. I går var vi på legendariske svartlamon på en pub som heter `Ramp`og der kom vi til å sette ut følgende veddemål: Hvis Carragher scorer mot Fulham i morgen, ELLER Brede Hangeland scorer selvmål, ELLER Dirk Kuyt scorer hat-trick så må jeg spise et stort bit av en kaktus på ´Ramp`. Hvis Brede Hangeland eller Erik Nevland scorer må Trønderdegosen spise av den samme kaktusen. Hvis ingen av våre går inn, ELLER Torres scorer hat-trick må Lars Magnus spise kaktus (Lars Magnus var veldig ue...

Lovens voktere er så misfornøyde med lønningene sine at de sykemelder seg eller nekter å jobbe overtid. Og noen søker seg over i andre yrker som er bedre betalt. Det de kanskje ikke er klar over er at ingen andre yrker gir frynsegoder av typen man oppnår i politiet. Man kan slå ihjel innvandrere og grisebanke narkomane uten at det får konsekvenser. Man kan spraye tåregass i øynene på forsvarsløse dyr og skyte bankranere med maskinpistol. Det er kort sagt fritt fram for alle som liker litt pangpang og som får ereksjon av flotte uniformer med blanke fine merker på. For SEFO holder hånden over sine egne. Og en fin gjeng er det. Bjarne Ljug-hanessen - drit og dra.

Når vi først er inne på antrekk og stil ser jeg at de norske langrenns-damene vekker harme ved å kle seg ut som prostituerte og lage 'show'. Hvorvidt dette stuntet er egnet til å skaffe sponsorer eller rekruttere nye jenter til skisporten kan nok diskuteres. Skal jeg oppsummere mine meninger om langrennssporten i èn setning så ville det se omtrent slik ut: Hjernedøde utøvere, døll sport - publikum med bjeller. Dingalingaling.

'Eg lige godt å gå me' caps, men så tenkte eg på det ein dag: è eg for gammale te det? Ser det bare teitt' ud'? Sa min gode venn Pål Øystein i går. Selv synes jeg han ser godt ut - både med og uten - men er det sånn at enkelte plagg er eller burde være forbeholdt en spesiell aldersgruppe? Klær er visstnok et virkemiddel for å signalisere hvem man er eller vil være. Selv har jeg i mange år vært lojal mot den såkalte 'øyarockar'-stilen. Forsøksvis langt hår, skinnvest,skinnbukser,skinnjakker. Svartsvartsvart. Charcoalcharcoalcharcoal. Men ganske umerkelig er jeg altså blitt 38, og det at min nevø på fem så ryggen på hettegenseren min og utbrøt 'sabeltann!' for en tid tilbake var en tankevekker. Saggestilen har jeg lite til overs for og sko med blinkende lys får man vel ikke i størrelse førtifire. At godt voksne damer som kler seg som 16 år gamle jenter er jo slett ikke uvanlig. Jeg antar at det også skyldes en slags fornektelse av livets gang og av tyngdek...

Naboen vår øver med jazzbandet sitt på Mandagene. Gjennom veggen kommer de mest sleazy rytmer man kan tenke seg. Adubdubidibi. Badududu. Dubilattendubidubidubi. Duttua. I går blandet det seg med lyden fra en spooky Ingmar Bergman-film fra 1953. Filmen var knallbra. Musikken var som vanlig ikke det helt store(etter hva jeg kunne høre), men jeg backer alle som spiller i band. Særlig hvis det er i blokka vår. Jeg har ellers prøvd å fordøye inntrykkene fra turen i helga. Og det er èn lukt som sitter som tatovert fast i neseborene: Lukten av urinalkuler. Hvis man går mye på pub så er man en del på toalettet også, og engelskmennene er tydeligvis veldig begeistret for denne formen for hygienetiltak. Den ene plassen lå det tilogmed slike i vinduskarmen. Urinalkulene er liksom den engelske pubens svar på Wunderbaum.

Sent i går kveld kom jeg hjem fra Liverpool-turen min. Kall meg gjerne prippen, men her er ni ting jeg IKKE gjør når jeg er på reise til utlandet: 1 Jeg pisser ikke på flaske når jeg må 'gå' fordi jeg ikke klarer å holde meg til bussen stopper. 2 Jeg drikker ikke urin. 3 jeg kaller ikke mørkudede for 'flykaprere', 'kamelknullere', terrorister eller lignende. 4 Jeg går ikke på strippeklubb. 5 jeg blir ikke slått ned på strippeklubb 6 Jeg omtaler ikke damer i nedsettende ordelag 7 Jeg ler ikke med når folk jeg ikke kjenner kaller meg Michael Bolton. 8 Jeg tasfser ikke. 9 Jeg kaster ikke glass i veggen. Ellers er England som det var sist gang jeg var der. Og gangen før der. Blandebatteriet for vann over vasken på offentlige toaletter er fortsatt fraværende. Det er såpen og tørkepapiret også. Veggtilvegg-tepper er fortsatt populært. Og de kjører fremdeles på feil side av veien der borte. Likevel anser jeg meg selv for å være anglofil.

Jeg har to timer igjen av nattskiftet mitt og om tre timer blir jeg hentet på exxoen på rekkefaret for umiddelbar avreise til Liverpool. Det er med andre ord et rimelig hektisk opplegg jeg har på gang. Alle rykter om juleshopping under mitt opphold på den andre siden av nordsjøen kan herved avkreftes på det aller sterkeste. Jeg skal ha det gøy. Shopping er tilnærmet det verste jeg vet. You do the maths. Jeg har absolutt ingen planer som ikke omhandler øl eller fotball eller begge deler. På ett eller annet tidspunkt må jeg vel kanskje legge inn noen timer søvn, men det er det hele. Og det er et løfte. Hilsen Påskeharen 38 1/2 år.

Fru Fortuna smiler til Påskeharen. I går var jeg på en pub i sentrum for å se Liverpools kamp mot Atletico Madrid. Det begynte litt traurig. En gjest har knabbet den trådløse kortterminalen og derfor tar de ikke kredittkortet mitt. Med sju øre på kontoen var det lite å hale i minibanken. Til alt hell dukket Runar opp og han lånte meg noen hundrelapper. Den ene la jeg i potten for resultattipping hvor premien var en tur med fly og opphold,og kampbillet til Anfield kommende Lørdag. Ingen tippet rett resultat og da ble det trukket med navnene til dem som deltok. Jeg gjorde rent bord! Det er utrolig! Jeg skal til Anfield på Fredag!

' Kaffor gidde di me den jækla sjiraffen'? Det spurte Lars Magnus meg om for fem minutter siden. Stort bedre kan det ikke sies. Hva faen er det med disse journalistene som på død og liv skal følge utviklingen til spekkhoggeren Keiko og isbjørnen Lars og så denne sjiraff-dingsen, da. Og så er det konkurranser og avstemninger om hva de skal hete og diskusjoner om hva de spiser og stakkars lille sjiraff som ikke får se artsfrendene sine. Kaffor gidde di?

Det ER ironisk at i dag - snaue 2 uker før lønn sjekker jeg saldoen min og den er på 70 øre. Etter alle solemerker er det i snaueste laget. Selv med min nye og relativt ansvarlige livsstil. Vel, samme selsomme dag tygger jeg istykker en tann. Og når man er drøyt 38 år så er det vel heller tvilsomt om dette er noen melketann. Ikke tror jeg at det duger å legge den lille biten i et glass vann og stole på at tannfeen hoster opp de nødvendige tusenlappene som trengs for å rotfylle Grand Canyon heller. Kall meg gjerne naiv. Eller takk skal du faen meg ha. Kanskje jeg bare skal trekke faenskapet - jeg har jo kjæreste.

I helgen gikk Liverpool på et forsmedelig tap mot Tottenham. Ved slike anledninger har jeg noen faste 'kompiser' som pleier å sende mobbe-SMS-er. De vet hvor fryktelig sur jeg blir og det er selvsagt bensin på bålet. Velvel. På Lørdag fikk jeg Rållså til å ta bilde av min nakne kritthvite rumpe med mobiltelefonen min og dette bildet ble sendt som svar på all split og alle morsomheter rettet mot mitt kjære Liverpool. Med hånden på hjertet kan jeg si at dette var en fabelaktig idè og det har gitt MMS-mediet en helt ny dimensjon.

I går satte jeg ny rekord i å vaske tåpelige ting i vaskemaskinen. Når jeg plukket ut klærne mine fant jeg forsyne meg kortlommen min inni der også. Pålydende et bånnskrapt visakort, et misbrukt masterkort, et forsikringsbevis (ironisk nok) og et medlemsbevis for Liverbirds Stavanger. Rent og pent og såpeluktende ble det. Heldigvis har jeg tullet bort sertifikatet mitt for lenge siden. Det som gjenstår nå er å se om de fønker. Hvis ikke er jeg føkka.

Det er et våpen som kalles 'Trostehagle'. Er ikke det ganske underlig? Hva er det jeg ikke har fått med meg? Har denne forvokste spurven vært en del av det norske kjøkken siden den har fått et skytevåpen oppkalt etter seg? Finnes det en delikatesse som heter Trostehalesuppe? Trostekaker? trosteboller i hvit saus? Hvorfor har man villet Trosten til livs i så stor grad? Spiser den opp morellene og bæsjer ned sportsbilene til folk? Har teateroppsetningen 'Trost i taklampa' noe som helst med dette og gjøre? Det lurer jeg på.

Det å lese Premier League-tabellen pr. Oktober 2008 er en fantastisk fin opplevelse for alle som liker Liverpool. Ellers var min bedre, yngre og vakrere halvdel og jeg på fest med masse folk og det var fint. Vi fester mye mindre enn før og det er ting som tyder på at russetiden min omsider er over. Til dere som hadde - til dels sterke - meninger om min nyervervede skjeggprakt: Javel det er notert at dere ikke synes det er kledelig men jeg er stor gutt og kan velge hvordan jeg vil se ut selv. Det å skryte hemningsløst av hvor mye finere jeg var med kort hår og glatt hake hjelper ikke det heller. Det er en tantete og pinlig fremgangsmåte. Dessuten har jeg en kjæreste som elsker meg på tross av alle mine feil og mangler. Og det faktum av at jeg var best før.

I går traff jeg en som gikk et år over meg på Hjelleland ungdomsskole. Og plutselig husket jeg omstendighetene rundt vårt forrige møte. Det er 21 år siden og han fant meg ravende full i en veigrøft a long way from home. Dette hadde han fortalt kjæresten min. Det han derimot ikke hadde fortalt henne var at han - mens han kjørte meg hjem den gangen- bedrev progressivt misjonsarbeid i jesukristi tjeneste. En av herrens ivrige hjelpere. Med egen bil og alt. Noe stort nærmere enn bildet på en bortkommen sønn er det vanskelig å komme og hvem vet? Kanskje det var det som inspirerte ham. Men burde det ikke være en lov mot denslags? Han har forresten holdt seg på den smale og kronglete stien. Og jeg har ravet videre på den brede. Den er liksom mindre klaustrofobisk.

I går la jeg om til vinterdekk på bilen. Det å være i stand til å skifte dekk er forholdsvis tilfredsstillende og det markerer skillet mellom gutter og menn. Det markerer også skillet mellom ekte feminister og sofafeminister. Frøken Figen, foreksempel er nok mer enn kapabel til å utføre et slikt stykke arbeid. Ellers så er jeg litt sløv på bloggingsen for tiden og den viktigste årsaken til det er at jeg har vært halvsyk og halvdeprimert, og så har jeg jobbet rassen av meg og når jeg kommer ut blant folk så sliter jeg med å finne noe vettugt å snakke om, og det blir pinlige pauser og jeg føler meg som verdens kjedeligste. Og når man føler seg som verdens kjedeligste er det håpløst å blogge. Det lysner likevel i horisonten, det er band og tekstskriving og i går var lillebror og kjæresten hans på besøk og det var veldig koselig. Sosial trening får fart på hodet og om ikke så alt for lenge burde jeg være tilbake i mitt sedvanlige eplekjekke gjenge.

Jeg snakket med min far - Gamle Dvergbøyen på telefonen i går. Far er tredje generasjon Dvergbøy som har slitt kropp og sjel på slektsgården i Blyfylke. I sangen heter det noe om at 'fedrene har kjempet og mødrene har grett' og hvem vet? Kanskje fedrene har grett litt de også. Når de trodde at ingen så dem. Far har lagt ned ufattelig mange arbeidstimer i gården oppigjennom, og alltid med et håp om at noen av oss fra neste generasjon skulle ønske å ta over høygaffelen og gyve fatt på neste etappe i samme ånd som han selv og hans far før han. Så langt har ikke dette lykkes og konsekvensen av det - den mest synlige konsekvensen - er at han nylig la melkemaskinen på hylla og sendte kyrne til et fellesfjøs. Alt som er igjen av en stolt besetning som på det meste besto av 16 melkekyr og påsett og stutapåsar og kalver er redusert til tre kviger. Og når han sa dette kjente jeg at det gikk et stikk i brystet på meg. Det kjenner jeg fortsatt på. Grunnen er såre enkel og lett å forstå da ...

Blåmandag kaller man gjerne slike dager som denne når hodet kjennes for lite ut til det som skal være inni. Kanskje det har krympa i vask. Eller kanskje det er hjernen som hever seg som en bolledeig der inne. Det ville forresten være litt rart, for jeg kjenner meg definitivt ikke noe særlig smartere enn i går. Rålleseraua mobber meg fordi jeg vanner plastblomstene i oppgangen. De holder seg upåklagelig, må jeg si. Det er rart hva det gjør med godt stell.

I den veldige monstermaskinen som er samfunnet er jeg et lite og ubetydelig tannhjul av kjeks. Jeg kan en gang ha vært en kakemann med smilemunn og knapper av melis, men det er lenge siden nå. Når det regner blir jeg myk og deigete og når solen skinner sprekker jeg opp og avgir smuler som går i restavfallet. Ellers konsentrerer jeg meg om min monotone rotasjon rundt min egen akse. Men ofte drømmer jeg om havet. Det var kanskje litt tullete og da kommer Trønderbarten ofte inn og stiller spørsmål ved det redaksjonelle. 'Kan det virkelig være nødvendig å være så depressiv? Tror du folk synes det er gøy å lese noe slikt?'. Og da er svaret som regel ja. Eller nei.

Shera Kahn ringer 'klarsynte-telefoner' for hundretusenvis av kroner. Enda et offer for en deilig cocktail bestående av helsekost og stjernetegn og nyrelegiøsitet. Veien til djevel-utdrivelse og helbredelse ved håndspåleggelse er kort. Jeg må likevel si at de som sitter i den lovgivende forsamlingen kanskje heller burde bruke tellerskrittene sine på å skape fremtiden enn å ringe og spørre gamle vortehekser om hvordan den kommer til å bli. Men hva vet vel jeg.

Jeg har hørt at det skal være så bra for barn å vokse opp på bygda. For det er så godt miljø og alle kjenner alle. Et mobbeoffer jeg gikk på ungdomsskolen samtidig med hadde en liste med navnene på alle han skulle hevne seg på når han fikk sjansen. Ikke ulik 'most wanted'-listene man opererer med i FBI. Når noen hadde plaget han til han sprakk pleide han gjerne å rope med tårer rennende nedover de trillrunde kinnene: 'NÅ E DU PÅ TOPPEN AV MORDARLISTÅ MI'. De verste mobberne syntes det var stas og konkurrerte seg imellom om hvem som kunne ligge lengst på topp. Han gjorde heldigvis aldri alvor av truslene. Jeg har hørt historier fra Ordal også, hvor fysisk og psykisk mobbing som var godt over grensen til tortur ble anvendt mot ungdommer som var annerledes. Det er ikke så rart at det går noen tikkende bomber der ute. Ta et hode som er litt skeivt fra før - slå det til det henger på en skrue på siste hengsla - fyll på med rusmidler - vips så har man en fiks ferdig psykopat ...

Hvem har skapt alle blomstene, blomstene, blomstene? Hvem har skapt alle blomstene? Jo, gud i himmelen. Dette er en av sangene vi sang på Søndagsskolen når jeg var liten. Gud i himmelen ble også kreditert englene og skyene og både deg-og-meg og ellers alt som var vakkert og positivt. Det vi derimot aldri sang om var om hvem som var ansvarlig for design av alle paddene og bilene og terroristene og pedoene. Personlig synes jeg at det er en grov ansvarsfraskrivelse. Nåvel, dette er for bra til å ikke bli tema i det nye pønkprosjektet mitt som heter Kristenrüssen(s'ene skal være ss-s'er). Dette er de første tekstlinjene jeg har skrevet til prosjektet: 'DE RØYGE Å DRIKKE Å HERJE Å PULE, MEN ME DIGGE JESUS FOR JESUS RULE'. Ellers har jeg vært sjuk hele uka og er fortsatt slakk i strikken. Jeg er jo ikke veldig energisk, men etter fire strake dager på soffen håper jeg at jeg er over det verste. Hvem har forresten skapt alle basseluskene?

Jeg har en kompis som en gang i tiden kalte seg Svennedine Svennedane. Onde tunger hevder at han er dobbeltgjengeren til Narit Preivik og en viss likhet finnes, det er ikke til å komme utenom. Han er en veldig morsom fyr å henge ut med - han er grunnlegger av 'Den fjerne kjerne' - og har den vidunderlige egenskapen at han får meg til å le helt ned i bunnen av brystet. For ti år siden hadde en felles bekjent av oss kjøpt seg nytt fjernsyn - det var av det dyre slaget - og grafikken var såpass imponerende at det fikk Svennedine til å utbryte : 'DET E FAEN' KLARARE ENN VIRKELIGHEDEN'! De som henger på 'lyd og bilde-bølgen' har byttet fjernsyn mange ganger etter det og hvem vet? Kanskje virkeligheten fortoner seg enda mer uklar iforhold til den superhd-megapikselplasma-oppløsningen man kan få for så mange tusenlapper man vil i dag. Selv gir jeg faen. De gangene jeg kjøper duppeditter som koster mye penger så går jeg fort lei av å prøve og feile når jeg forsøker ...

Omsider har jeg fått meg mobiltelefon igjen. Sjefen på jobb ga meg en lapp som bevis på at jeg kunne bruke 2500. Telefonen jeg landet på var en noikia som så ganske teit ut og hadde(ser jeg nå) alt for små taster for gorge-labbene mine. Det at den kostet bare 1500 ble kompensert for ved kjøp av en trådløst handsfree-greie. Så fikk jeg brukt alt sammen. Tidligere har jeg irritert meg over dingsen som folk har hatt hengende rundt øret. Snur de den andre siden til virker det som om de står og laller og snakker med seg selv - og så pleier de å vike med blikket hvis man prøver å få kontakt med dem på et mer direkte plan. Min trådløs-dings later til å gå en tvilsom framtid imøte. Det jeg liker soleklart best er at den nye telefonen min kan snakke. Den uttaler navnet til den som ringer meg med en flat data-stemme og det, mine kjære venner - betyr at jeg har muligheten til å lagre sjefene mine med mindre flatterende navn - slik at jeg må la telefonen ringe en del ganger og kan flire meg dønn i...

Som mange av dere vet var jeg godt inne i livets indian summer før jeg sammen med rållså fikk somlet meg til å kjøpe egen bolig. Det var et kjøp gjort med taktisk fingerspissfølelse som var en spekulant verdig - alt pekte oppover - vi kjøpte når boligprisene var på et absolutt maksnivå. Men det er vann under broa. Før denne investeringen har jeg til tider levd en nomadisk tilværelse i hytter og hus og på loft og i kjellere. Ofte har husvertene bodd under samme tak og dermed fått ta del i de festligheter jeg har vært med på i min femten år lange periode med utagerende festing. Det er det de kaller det i de høyere kretser. Andre kaller det forlenget russetid. Til å begynne med var hybeltilværelsen en nyvunnet frihet med stipend og sprit og studielån og blanke ark og opphavet trygt plassert på den andre siden av fjorden. Etterhvert som skolearbeidet ble ignorert tilstrekkelig lenge og alvoret sank innover en kunne det bli verre. Utleiere er en underlig rase mennesker. Jeg husker at på den...

Det er noen som snakker og snakker, og så forstår man ikke et ord av hva de sier. Det kan være fordi de snakker et annet språk eller har andre spesialfelt enn hva en har selv. Jeg våger følgende påstand: Muggbjørn Sagland er en tåkefyrste som er fullt på høyde med popstjernen Torsten Market. Han har vært en av landets ledende politikere i førti år, men hva har han egentlig SAGT? Det jeg husker aller best er at han på nittitallet var æresmedlem i fotballklubben Rømsgodset fra Prammen - som er hans fødeby. Dette var på tiden da en viss fotballklubb fra Trøndelag var landets suverent beste lag og gjorde det skarpt også internasjonalt. Da står Muggbjørn fram på fjernsyn i beste sendetid med Blåsenkål-drakt og erklærer seg som svoren supporter. Det var nok mang en Godset-fan som satte ølen i vrangstrupen når de så denne reportasjen. Sagland ble kastet som æresmedlem før han kunne si 'dommerjævel'. Ellers vil han bli husket som Norges første og eneste desimaldemokrat - og det magiske...

I mangel av noe ordentlig å blogge om har jeg samlet noen skjellsord som alle - på hvert sitt merksnodige vis - får meg til å trekke på smilebåndet. Håper de har samme effekt på dere: Burugle Pinfant Brillejesus Linesprins Tåkefyrste Sullemikkel Balle Tordivel

Dette er en hyllest til Dotte Stappel og Godnatt, Norge. Dette fantastiske underholdningsprogrammet hvor vertinnen Dotte suger deg inn i en verden av Hollywood-glamour og realitykjendiser, hvor hun helg etter helg med fabelaktig innlevelse guider oss inn i selve kjernen - meningen ved vår eksistens. Tusen takk, Dotte - særlig for filmanmeldelsene og de filosofiske kommentarene. Stå på og fortsett med å være deg selv!

Jeg er glad for at jeg ikke måtte ha briller i oppveksten. Det tenkte jeg på i går og det tenker jeg fortsatt på. De som brukte briller hadde alltid fett eller dugg på glassene og da så de enda mindre enn hva de gjorde fra før og det gjorde dem mer utsatt for mobbing enn andre barn. Ikke gjorde det dem attraktive for potensielle kjærester heller. Brillene etterlot gnagsår bak ørene og på neserota og de var et hinder for alt som minte om klining. Eller det forestiller jeg meg ihvertfall - klining turte jeg ikke å prøve meg på før jeg var godt oppe i tenårene. Briller er dessuten i veien hvis man skal sloss, snyte seg, duppe av og i et utall andre situasjoner i det daglige og brilleinnehaverne er til en viss grad aldeles hjelpeløse uten.

I våres spilte poporkesteret mitt på en festival. Ved slike anledninger blir det gjerne tatt noen bilder og det var også tilfelle denne gangen. Et par av bildene ble lastet opp på internettsidene våre. For ikke lenge siden ble vi kontaktet av fotografen og fotografens byrå med krav om penger for å bruke bildene - alternativt forlangte de at bildene måtte fjernes umiddelbart. Med andre ord mente de at fotografen hadde opphavsretten til bildene mens motivet ikke hadde rett til noen ting. Jeg synes dette er et godt eksempel på hvor viktig det er for folk å eie ting. Oppdage det, plante et flagg i det, gjerde det inn. Enten det er Kontinentalsokkel eller strandlinje eller polene (de med is på) eller tilogmed månen. Grave og bore og rote og grabbe til seg.

I går mistet jeg noikiaen min. Den skled ut av skjortelommen og falt 30 meter ned i en silo. Og det var det siste den gjorde. Selve telefonen var ikke noe stort tap - den begynte å skrante og jeg får en ny på jobb, men det er ganske kjipt med alle telefonnummerne som ligger lagret. Det blir så mye pes liksom. Den umiddelbare følelsen av å være helt alene i verden sitter fortsatt i. Men det er jo en ting mindre å holde styr på, mobilen var en del av en grunnpakke på fire elementer som jeg til enhver tid må holde styr på - nøkler, mobil, kredittkortholder og adgangskort til jobben. Før - når jeg var røyker - hadde jeg røyk og lighter i tillegg. Nå er jeg mer som en fjortis som kjøper tipakninger og bommer rullings av dem som røyker fast. For kjøper man tipakninger er man festrøyker, kjøper man tjuepakninger er man i faresonen, mens badla er det endelige beviset på at man er blant de tøffe.

Finansbanker i juesei går over ende så det dirrer i jorden. Det sies at de har vært for grådige i sin jakt på profitt og lånt ut penger de ikke har hatt. Fem millioner amerikanske huseiere har mistet boligene sine i turbokapitalismens navn. De ansvarlige sjefene forlater kontorene med fallskjermer som holder dem svevende livet ut. Nå sies det også at bankene her har lånt penger av de amerikanske igjen og at de taper penger og det skal vi betale for - i form av økte renter - vi som har lånt penger av dem igjen. Det er jo logisk. Fair enough! Hvis antydningene om boligrente på 10-tallet slår til har jeg to valg: Jeg kan jobbe meg ihjel eller jeg kan ta med meg rållså og flytte ut i en hytte i skogen. Så kan hun flette hengekøyer i makramè og jeg kan jakte utrydningstruede dyrearter og selge dem til høystbydende på QXL. Og hvis jeg ser en økonomiekspert skal jeg slå vedkommende med en kjepp til han sier unnskyld.

Møøøte er kjeeedelig. Men noen ganger er det uunngåelig. Og da blir jeg fjern i hodet og slørete i blikket. Fyttigrisen men jeg er glad for at det ikke er hverdagen min. Manuelt slavearbeid er ikke det store det heller, men langt påvei å foretrekke. Det er en ung, chubby mekaniker her som synger salmer så det runger over hele bygget. Det er litt fint og ganske skremmende. Eller det er ihvertfall ganske spesielt.

Fantastisk konsert med Stonefist Big-aid i går. Kjekt å drikke øl og se og høre et så bra band. Tre av dem har jeg spilt i band med selv og hun fine som sang på noen av sangene er jo kjæresten min. Jeg hadde lyst til å kniba (klemme) dem alle sammen og det gjorde jeg da visst også. Jeg nekter meg ingenting. Jeg er på jobb og akkurat nå holder vi på med å losse en båt. Det er en temmelig heavy lekkasje i transportsystemet og normalt er det min jobb å tette den, men i dag har jeg valgt strutsemetoden. Jeg later som jeg ikke har sett det og så ser jeg hvor lang tid det går før noen oppdager det. Og så satser jeg på at de tar det. Moppasen fjusker og jeg har ikke den fjerneste anelse om hvorfor. Argh. Og i morgen er det tid for årets hatkamp: Fissefjesene fra Manchester hjemme på Anfield. Det har gått så langt at jeg ikke orker å se dette oppgjøret sammen med noen som holder med motstanderlaget. Og hvis vi taper (noe vi nesten alltid gjør) så blir det å skru av telefonen for å hindre triu...

Bukser er igrunnen forferdelig upraktiske for oss av typen hannkjønn. Særlig fordi de fleste av oss besitter to testikler pluss penis. I praksis betyr dette at testiklene plasseres på hver sin side i bukseskrittet (henholdsvis den 'himra' og 'austra'.) Det at man deretter må plassere penis på enten den ene ellerden andre siden er litt tungvint. Det var selvsagt mye verre i puberteten nårman fikk ståas femten ganger til dagen. Da ville man vel helst ha lagt den igjen hjemme. Fenomenet kløyvde ballar var vanlig på åtti og nittitallet når buksene skulle være lange i livet, genseren oppi buksa og helst toppet med et smalt pastellfarget skinnbelte rundt livet. Heis litt og utstyret blir stilt til skue for hele verden. Både for dem som vil se og dem som ikke vil.

Det har skjedd store ting i helgen : Frekkesen og Fredriksen har fått baby og jeg har blitt onkel for fjerde gang. Lillesøster så veldig sprek ut og ikke nevneverdig preget av ammetåke. Gratulerer:) Men det var ikke det jeg skulle skrive om. I anledning Norges landskamp mot Island på Lørdag kom jeg på en Islending som gjorde seg bemerket på Hjelleland rundt 83-84. Han gikk under kallenavnet 'Stainy' og skled rett inn i ungdomsmiljøet i Ordal og hadde Subaru 4wd og mobilt diskotek med diskokule og alt. Hans far var en eksentrisk entepenør som gikk under tilnavnet 'Rahald Offshore' og som etter vitneutsagn var i besittelse av en liten skrivebordskanon som han fyrte av salutt med når han hadde noe å feire. Jeg fikk et absolutt inntrykk av at Stainy var rølpa og når han spilte 'Beverly hills purk' - miksen på volum 11 - da var det 'gang' på ungdomshuset. Han drakk mye, kjørte fortere enn de fleste og var populær blant damene - en riktig Don Johanur. Og så h...

Vi skriver Torsdag 04.09.08 og konstaterer ypperlig mopedvær. 10 grader og pøsregn. Et aldri så lite frampeik på hva som venter oss de neste månedene. Jæns Poltenberg gjør innstramninger i innvandringspolitikken som det lukter brune skjorter og møllkuler av. Men for Mensens Frp er det selvsagt too little too late. De ville helst gått for de gode gamle løsningene med å sende 'dem som ikke oppfører seg' til Bjørnøya. Eller 'tilbake dit de kom fra' - selv om man ikke vet hvor det er. I dag var det en på jobb som fortalte om et borettslag som prøvde å hindre en innvandrerfamilie i å kjøpe leilighet i sameiet. Da sa jeg at det var faen meg det drøyeste jeg har hørt og at det bor èn innvandrerfamilie i blokka vår og de er langt påvei de hyggeligste menneskene av dem alle. Rikspolitiker Ballgeir Langemann inkludert. Og han er faktisk ikke så verst (selv om han påpekte at det ikke var lov å riste matter fra altanen her om dagen). Da sa jeg at jeg rister hva jeg vil hvor jeg vi...

Jeg er aldeles overarbeidet for tiden. Skjør som en vase fra Pling-dynastiet for tusen år siden. Men i skikkelsen til noe søttitalls som ble vraket av fretex og lukter fiskemel og kaffi-ånde. Det greie med å være overarbeidet er jo at tiden går ganske mye fortere. Men ønsker vi egentlig at tiden skal gå fortere atten år etter at vi har fylt tjue? Ellers må jeg si at jeg morer meg over all galskapen som når oss fra reppenes landsmøte i Juesei. Vietnam-veteranen Mc Cain har valgt seg en kvinnelig visepresidentkandidat fra Ælaska. Som ikke er 'soft on terrorism'. Hun er garantert heller ikke 'soft on crime'. Jeg tror ikke hun er 'soft on immigration' heller, hvis jeg skal gjette. Men i kjent Bush-ånd digger hun Jesus og er medlem av NRA (foreningen for håndvåpnenes fremme). Det som imidlertid er aller morsomst er at hun er imot prevensjon og for Seksuell avholdenhet. Det høres så utrolig lett ut - i generasjoner har man prøvd å få sprengkåte tenåringer til å holde...

Hvorfor er GT BÅDE forkortelse for det 'gamle testamentet' OG den populære alkoholholdige leskedrikken Gin Tonic? KAN GT ha blitt skrevet i GT-rus? Det ville ihvertfall forklare enheldel.

Det er fint å skrive blogg. Det er som om jeg og dere har en konstant diskusjon gående. Men så er det jeg som bestemmer hva vi skal snakke om. Ikke ulikt når jeg er på fest. Som regel vil jeg bare fortelle de samme anekdotene omogomogomigjen. Ganske likt når jeg er på fest det også. Jeg tror at dette er noe jeg har etter min far. Jeg kan altså ikke klandres ettersom jeg er genetisk belastet. Far har hatt det samme repertoaret av vitser de siste 40 årene, og så husker han ikke alltid hvem han har fortalt dem til før. Mor har hørt de fleste, for å si det sånn. Og så snakker vi ganske høyt. Men det er ikke fordi vi er tunghørte, men fordi det er den eneste måten å være sikker på å bli hørt. Men som regel er det ikke vondt ment.

i en alder av 11 år ble jeg sjokkert vitne til at nabojenta på ti slo i hjel en orm med en kjepp. Det hadde jeg aldri våget - og det faktum at HUN gjorde det - såret min gryende manndom på et uforklarlig vis. Den voldsomme iveren hun la for dagen og hatet som ladet hvert slag hun lot hamre ned over det arme kreket skremte meg. Skremte meg nesten mer enn den ulykksalige sikksakk-terroristen i seg selv. Hun forfulgte den nådeløst til den lå død i blåbærlyngen. Hun var visst opplært til å drepe hoggormer.

Det bærer mot en ny overtidsnatt og det trenger jeg fordi økonomien min er på ville veier om dagen. Jeg har ingenting i mot å jobbe ekstra. Det jeg derimot er mindre begeistret for er at jeg merker en slags grådighet gror i meg. At jeg kaster meg over enhver mulighet til å dra inn noen ekstra pesos. 'Folk i hestemiljøet er lei seg' står det å lese i norske nettaviser. Det er selvsagt den dopede gampen som bidro til norsk OL-bronse som er årsaken til at de er triste. Selv kjenner jeg at jeg har en hel del fordommer mot 'folk i hestemiljøet'. Dumme, rike små mennesker fra Blærum med hvite tights og små røde jakker. Jeg antar at man må ha et minimum av tyve år som medlem i Penny-klubben og et rulleblad som viser adel i fire slektsledd/subsidiært multimillionær i to for å bli med i dette fellesskapet. Å jukse i konkurranser er ikke lov for dere heller. Egentlig liker jeg ikke hester så godt heller. Som barn hadde Bergljot og jeg aksjer i fritidshesten Frøya som var av rasen...

Det sies at man skal være forsiktig med hva man legger ut på den store verdensveven. Det er mange som har fått fjøra svidd av å legge ut bilder av fulle venner og rasskrakken i været. Jeg mener selv å ha tatt høyde for dette ved å bruke alias på både meg selv og alle andre som måtte være i faresonen for å bli utlevert. Jeg trives best i grenselandet mellom virkelighet og det absurde. I krysningen mellom provokasjon og indignasjon. Innimellom avslører jeg ting som er pinlig for meg selv. Og noen ganger utleverer jeg mine innerste tanker. Jeg er veldig glad for de leserne jeg har - de som kommenterer og lufter sine synspunkter - og også dem som er mindre aktive. I hovedsak er det folk fra min omgangskrets. Det at søsknene mine leser dette på mer eller mindre regulær basis har ikke vært noe problem så langt. Nå er også mor inkludert i min beskjedene leserskare. Det er nitti prosent hyggelig og ti prosent skremmende. Hyggelig fordi min mor er en ekstremt oppegående og koselig dame som jeg...

I familien Dvergbøy er det en kultur for verbale hofteskudd og dette har mang en gang satt undertegnede i pinlige situasjoner. Her er et grovt eksempel. I 2002 var Janitsjarbandet mitt på en mini-turnè i Sør-Amerika: en spillejobb i Sao Paulo og en i Santiago. På denne turen var det en hel del rållsing og i Santiago drev vi og sveiv inne i gågatene i sentrum. Jeg vet ikke helt hvor det kom fra, men når jeg så en skopusser som drev og skopusset, ytret jeg følgende setning: 'Hvis dere skaffer meg et gayporno-magasin, så skal jeg lese i det mens jeg får skoene pusset.' Et lys ble tent i Arnsteins øyne og avgårde fòr han, inn i de mer suspekte smugene i downtown Santiago. Jeg håpet i det lengste at han ikke klarte å oppdrive lektyre av dette slaget - man hører jo så mye om macho-kulturen i de Sør-Amerikanske landene - så der satt jeg og svettet og angret på min løsmunnethet. Det viste seg at jeg hadde undervurdert Arnsteins pågangsmot og - riktignok ikke uten vanskeligheter - hadde...

Det er noen ganger jeg skammer meg over å være norsk. Sommerens Olympiske leker har merkelig nok ikke vært så pinlig som forventet, jeg har kunnet glede meg over en del prestasjoner blant utøverne. Jeg synes journalistene hos nrk har vært flinke til å ha balanserte sendinger uten å vifte for mye med vimpelen. Symbolikken i at en ikke etnisk norsk utøver - vektløfterinnen Ruth Nanozzi Kazire - ble bedt om å bære flagget i åpningsseremonien er veldig fin. En eldre mann jeg jobber med var HELT uenig. 'Fikk kaffien i vrangstrupen når eg såg at det va 'ein svarting' som bar flagget'. Dette sa han i fullt alvor. Det hører med til historien at han er gift med en Thailandsk dame. Jeg vurderte seriøst å skubbe ham på sjøen. Drukne ham i den mørke gandsen. Jeg kjenner ingen som er så ekstreme som det. De fleste av oss aksepterer det faktum at lavstatus-yrker i hovedsak er besatt av mennesker med fremmedkulturell bakgrunn. Vi aksepterer det med et skuldertrekk. 'Sånn er det ba...

'In 1969 I gave up women and drinking - it was the worst 20 minutes of my life'. Det er ikke ofte at fotballspillere evner å være morsomme, men den Nord-Irske Fulham-legenden George Best er et hederlig unntak. Jeg diskuterte temaet 'Idrettsfolk - hvorfor er de så ufattelig gørr når de blir intervjuet' med Trønderbarten (kjært barn har som dere vet mange navn) for en uke siden. TB mente at de trener så mye, de FOKUSERER så mye på trening allerede fra ung alder at de ikke har tid til å lære seg å lese og skrive og tenke og snakke sånn som oss andre. Hvis så er tilfelle så ser jeg ikke helt vitsen med å intervjue dem heller. Bartens' tese slår beina under grunnlaget for store deler av sportsjournalistikken. Selv velger jeg å snu på flisa: hva om de begynte med idrett FORDI de var kjedelige? 'Jeg er kanskje ikke så sosial, men jeg er en jækel på tresteg'. Hm. Smak for musikk og film er et enda mørkere kapittel og når Fjon Bjarne Grise uttalte at 'Vondt i Brø...

I Fyfylke er man ingenting hvis man ikke er arbeidssom. Man kan være pedofil, drikkfeldig, voldelig eller ugudelig, men alle disse lastene kan unnskyldes. Latskap er det verste. For arbeid er meningen med livet. Arbeid er saliggjørende, rensende og aktverdig. Det er ikke så nøye HVA man gjør. Bare man gjør det hele tiden. Arbeider. Med krum nakke i et myrhull eller i ei steinrøys. Dette stiller selvsagt sofagriser som meg selv i et mindre flatterende lys. Kanskje det er trønderblodet i meg. Trøndere er kjent for å være drikkfeldige og ugudelige. Eller for å Levva livet som en kjent trønder en gang sa.

Jajaja. Den lille mopedfarsen tok en overraskende vending i går. Jeg kom putrende hjem i halvnitiden, parkerte på parkeringsplassen og tok hjelmen med meg for å låse den inn i kjellerboden. Plutselig kom en av naboene mine løpende inn mens han ropte: 'DET E' KJE' LOV Å PARKERA DER!' 'HÆ?' sa jeg. -'KJØRE DU MOPED?' -'ja?' -'DET E' KJE LOV Å PARKERA DER!' -'Nei, men eg har parkert på parkeringsplassen.' -'ÅJA, MEN KEM SIN MOPED E' DET DER DÅ?' Jeg trakk på skuldrene når han pekte i retning rebellens kjøretøy som sto parkert ved døra. 'ÅH, EG BLIR SÅ IRRITERTE, ALTSÅ - DET E' KJE NØDVENDIGT Å GJØRS PÅ! KOFFÅR KAN DI IKKJE BARE FØLLA DI REGLANE ME HAR?' Til slutt fant han det nødvendig å si at han ihvertfall ikke trodde at jeg kunne funnet på noe så hårreisende, altså. Og da ble jeg litt skuffa. - Så gikk han - litt skuffa han også. Kanskje han har forbannet seg på at denne mopedkriminelle skal fakkes og t...

Det er mange bra ting å si om sommeren. Men det å kjøre moped i helsetrøye overgår det meste. Luftig og pirrende på samme tid. Jeg har forøvrig fått min første advarsel fra borettslaget i sirlig løkkeskrift med kulepenn på ulinjert papir. Den lyder omtrent slik som dette: ' Vi ser at inngangspartiet i bygningen blir brukt til parkering av mopeder (scootere). Dette er IKKE LOV! Bruk parkeringsplassen! Dersom dette ikke blir fulgt må vi vurdere sanksjoner'. ... Det er særlig dette med 'sanksjonene' jeg er litt nysgjerrig på. Tauing? Bot? Avskilting? Eller kanskje de har en BBL-Torpedo beredt til å knuse kneskålene mine? Jeg ligger litt svett an fra før ettersom jeg skulket dugnaden i vår. Jeg har imidlertid bestemt meg for å rette meg etter trussel-lappen. Det er èn mopedist til som kjører hardt mot hardt og parkerer hvor han vil. Eller så forstår han ikke løkkeskrift. Det blir spennende å se hva han har i vente.

Jeg leste i dagbladet's nettutgave i går at 'hasjkomedien' er tilbake. Som et eksempel på dette ble høstens filmatisering av Ingvar Ambjørnsens kultroman 'den siste revejakta' nevnt. Jeg har ikke noe forhold til sjangeren dagbladet nevner. Ingvar Ambjørnsens forfatterskap har jeg derimot et sterkt og nært forhold til og 'den siste revejakta' har jeg lest 2 ganger - nå sist for 3-4 uker siden. Den boka er alt annet enn en komedie. Jeg vil heller si at den er en mørk kriminalroman fra Oslo's undergrunnsmiljø. Den er så å si blottet for åndssvake fnisekick. Den er full av angst. Jeg gruer meg til filmen hvis den er noe i nærheten så tullete som traileren på db.no viser. 'Revejakta' er ikke Ambjørnsens beste roman etter min mening. For meg er det novellesamlingene som treffer dypest. : 'Jesus står i porten', 'Sorte mor' og 'Natt til mørk morgen'. Den siste 'Djevelens fødselsdag' har jeg ikke lest ennå. 'Revejakta...

Jeg snakket med Flanellskjortemannen på Tirsdag. 'Begynner på jobb igjen denne uka' sa han. Og det er sikkert kjemperart når man er lærer og har ligget under et tre og drukket kald pils og lest krim i ti uker. Det er nesten så lenge fri at JEG ville ha lurt på om livet faktisk var sånn. Rållså begynner også neste uke og hun har ikke akkurat ligget på latsiden i sommer. Når man er bondesønn er sommerferien som en eneste lang arbeidskoloni. Bortsett fra at det er mindre sosialt. Når andre barn skulle på ferie og bade og reise til Danmark og sånt - skulle jeg slå tistel og stå i siloen og melke kuene for far og kjøre vann til kvigene og sprøyte ugress. Og kanskje få en uke eller to hos mormor i Trøndelag. Og når de var omme husker jeg at lufta allerede var blitt litt kaldere og trærne langs veien begynte å bli gule i kantene. Og så var det hjem og finne frem sekken som for min del hadde ligget innerst i kottet - hvor jeg forlot den i begynnelsen av Juni. Var jeg riktig uheldig lå ...

På syttiåttitallet var ungdomsavdelingens sendetid i rikskringkastinga begrenset til ett enkelt underholdningsprogram på Lørdagen. Det het 'Halvsju' og begynte halv sju og varte fram til dagsrevyen klokka halv åtte. Veldig oversiktlig og greit. Utenom Yngres, 4H, Korps, U-klubb og fotball var dette det eneste fritidstilbudet vi hadde på Hjelleland. Rett ut fra den magiske boksen. Det tematiske i halvsju spente fra kjærlighet og forelskelse på den ene siden til krig, sult og urettferdighet på den andre. Den siste halvtimen av programmet var satt av til Nrk-produserte serier som 'Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet' og 'Pelle Parafins Bøljeband - hvor Pelle, Sandra Salamander, Frida Frosk, Guttorm Grevling, Leon Latex og noen til kjempet en hard kamp mot Kolbjørn Kommune og Audun Automat som ville erobre verden med spilleautomater. Jeg har tenkt en del på hvor mye mer forvirrende det må være å vokse opp nå, med ørten tv-kanaler som bombarderer oss alle med i...

Det er såpass travelt på jobb at jeg nesten ikke får tid til å blogge engang. Skandale. Det blir ikke det samme når man ikke får lønn for det. Men så ser jeg jo på blogg-telleren at det er en del som er innom og kikker og så er jo det veldig hyggelig. Jeg har signet meg opp til å ta fagbrev fra høsten av. Lyst har jeg ikke men det er tåpelig å utsette det lenger. Hovedårsaken er selvsagt økonomien. De som har lidd seg igjennom kveldsskole to ganger i uken blir belønnet med ekstra lønn på en tier i timen. Og så har man jo et dokument å vifte foran nesen på folk. Når det måtte vise seg å være nødvendig. Som dere forstår så brenner jeg veldig for jobben min. Jeg leste en plass at åtte av ti nordmenn er misfornøyde med den jobben de har og sånn sett er jeg jo langtfra alene. Jeg husker vagt at vi hadde noe som het 'yrkesrettleiing' når vi gikk på ungdomsskolen, og da var vi rundt omkring på skoler og arbeidsplasser og kikket i flokk. Man skulle liksom stake ut kursen for fremtidige...

Jajaja - da tenker jeg at dere sitter og sitrer foran data-skjermene deres - sitrer i spenning over utsiktene til å få et fyldig referat fra Vif-Liverpool. Jeg reiste til hovedstaden Tirsdag ettermiddag. da hadde de ivrigste allerede satt Oslo på hodet i et drøyt døgn med schlägere som: 'You'll never walk alone', 'The fields of anfield road', 'Ring of fire'og sanger om Gerrard, Benitez og Torres ispedd store mengder øl og brennevin i Sara's telt på Karl Johan(like ved der politikerne bor)- et relativt nydelig skue. Vel fremme på Ullevåll oppdaget man fort at Klanen var i klart mindretall - 3/4 av stadion var farget rød. Dermed skulle det i teorien være en smal sak for oss å synge dem av banen mens våre helter feide gresset med 'kånehåret' og de øvrige blå. Disse antagelsene ble gjort til skamme - klanen var klart bedre. Dessuten hadde de en 'juniorklan' på et par hundre unger plassert på motsatt side og effekten av når disse spede barnest...

I dag reiser jeg til hovedstaden for å se Liverpool knuse VIF. Eller det er ihvertfall det jeg håper på. Det er en treningskamp - en såkalt 'friendly' - hvis eneste funksjon er oppkjøring til sesongstart i England. Kampen er utsolgt. Og jeg skal stå sammen med en kjerne av syngende diehard-scousere. Det er både sosialt og engasjerende å være supporter av et fotball-lag. Medaljens bakside er at når man kler seg i supporterutstyr fungerer det som en form for uniformering. Ikke ulikt russedressen, og det er denne siden av fotballen jeg sliter mest med. Jeg synes det er vakkert når et fullsatt Anfield synger 'you'll never walk alone', ja det er mer enn vakkert. Jeg får gåsehud på ryggen og på armene. Jeg synes klubbens historie er fantastisk. Men jeg kan ikke la være å føle at når en eller annen dust i Liverpool-drakt oppfører seg kleint så representerer han oss alle. Jeg er ikke et individ lenger. Jeg er en del av Rafa's red army. Det er mange som trives med en sli...

I dag startet mopeden (etter at vi hadde tørket av tennpluggen som var dyvåt av bensin) så nå kan biker-eventyret begynne. Jeg har seriøst vurdert Runo's tilbud om atten hesters trimmesett, men etter en grundig vurdering lander jeg på et nei. Jeg har prøvd å se meg selv utenfra i en tenkt situasjon:- en langhåret 38-åring på en blodtrimmet moped i politikontroll, se det blir for heftig. Men jeg vurderer å ha et kubein liggende framme i kåpa slik at jeg kan bruke det til å rydde veien for plagsomme syklister og fotgjengere. Forøvrig synes jeg at det burde være samme promillegrense for moped som det er på sjøen. Hjelm burde også være ekstrautstyr.

Er det en ting jeg hater så er det maskiner som ikke starter. Primært bensindrevne innretninger som motorsager, påhengsmotorer, biler og mopeder. Men også traktorer, hjullastere, bobcater - you name it - har gjentatte ganger vært gjenstand for min vrede. Så sent som for et par helger siden, når Rållså og jeg var på Radøy og jeg skulle vise henne skjærgården ved min barndoms grønne ø, slo påhengsen seg vrang og vi måtte ro. Det vil si: vi rodde femti meter hver og så begynte det og regne, og så rodde vi tilbake til naustet og drakk kaffe. Så gikk vi hjem. For de av dere som ikke allerede har gjettet det : Qingqi'en min vil ikke starte. Jeg ligger på knærne ved moppen med rassen i været og en kledelig rørleggersprekk stilt til skue for kollegene mine. Det store spørsmålet nå er: Hva pokker er galt? Er det dyseflensen eller gjengetappen?

Jeg har blitt moped-eier igjen. Og dermed også mopedist. Den første - og hittil eneste mopeden jeg har eid kjøpte jeg når jeg var 16 år. Den var av merket Tempo Tiger og den gjorde meg i stand til å ta meg fram på egenhånd uten å være avhengig av mine foresattes velvilje eller manuell pedalkraft. Jeg husker at den var fin å kjøre, men ualminnelig treig i motbakkene. Min nye moppas er av merket Qing qi, den er helt ubrukt og er mer en scootertype. Jeg har arvet fars gamle hjelm. Jeg har alltid trodd at han og jeg hadde like store hoder, men det viste seg å være feil. Fars gamle hjelm lukter etterbarberingsvann og er vel romslig rundt ørene. Hvis jeg snur fort på hodet forsvinner sidesynet. Jeg har foreløbig ikke tatt jomfruturen på det nye kjøretøyet mitt. Har akkurat satt i batteriet, men mangler bensin. Og ikke har jeg skrudd på skiltet heller. Den ligner en hel del på Halvard Davidsonen som slangen hadde, bare at den er litt mindre droplete.

'Har du ikkje navn på sauedn dine, du?' Spurte en gang en sauebonde en annen 'Jo, nå ska du høyra: di hette rauhål - å det gjere di ADLE I HOB'. Det er en av min fars gamle favoritthistorier men den er ikke så morsom for dem som ikke kjenner sauens natur(og dermed har tilbragt uker og år av sine liv på å løpe etter dem og overøse dem med forbannelser for deres dumskap og uregjerlighet). Det sies at navnet ikke skjemmer noen og på dyrefronten er nok dette sant, for 99.9% av alle dyr kjenner ikke sine egne navn og driter dermed loddrett i betydningen av dem. De fleste dyr har bare et nummer som de identifiseres etter. Fjørfe har ikke engang det, tror jeg. Men det finnes fortsatt dem som protokollfører navn på hvert enkelt individ. Det er en fin skikk, det er littegrann mer respektfullt når de er i live - selv om det er tilsvarende mer ubehagelig etter at Dagros - snille Dagros ender i en pøl av blod og forvandles til 'Biff' eller 'kjøttdeig'. Jeg husker at...

Jeg satt på jobb og glodde inn i en Pc-skjerm og ventet på at det skulle bli helg. Det kunne vært verre. Jeg kunne-teoretisk sett-befunnet meg på 'gladmat-festivalen'. Lillesøster skrev en sjeldent god og snappy liten blogpost om temaet for et par år siden: 'Død over gladmathælvetet'. Jeg lar det ligge. Mossad er på sporet av 'doktor død', I Serbia har de fanget Radovan Karadzic, og i Argentina er en eks-torturist dømt til livsvarig fengsel. Det kan nesten synes som det er en trend at man stiller fortidens syndere mot menneskerettighetene til ansvar for sine handlinger. En god trend. Selv ser jeg gjerne at de som dyttet meg i buskene på ungdomsskolen straffes for overgrepene. I går var fonda, turbotom, Arnfinn, jeg, rållså, slangeleder og enda noen til i Glodalen og grillet. Stort bedre kan man ikke tilbringe en sommerkveld. Og så gikk noen av oss til byen og fonda viste oss kunster på sykkelen sin. I byen ble jeg litt plingplong, men ikke overstadig. Bare nok ...