Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2008

Det er ikke bare-bare - men-men..

Bilde
Vi nordmenn regner oss som meget habile og godt bevandret i det engelske språket. Når vi er ute og reiser pleier vi å skryte over at jo, det er på grunn av at vi har engelsk på skolen fra vi er ni år gamle. Men egentlig tror jeg hovedårsaken til at nordmenn jevnt over kan forstå og gjøre seg forstått på engelsk er at det vises så ufattelig mye Amerikansk junk-tv på de norske fjernsynskanalene. Og nordmenn digger amerikansk såpe. I land som Tyskland, Spania, Frankrike og Italia dubber de engelskspråklige filmer og serier før de presenterer dem på skjermen. De får med andre ord ikke gleden av å se Rachel og Ross og Joey&co i original-innpakning i konstant reprise over en tiårsperiode slik som vi får. Det er likevel en myte at ALLE nordmenn snakker engelsk på en tilfredsstillende måte. Avdøde Trond Dreyerdahl foreksempel, snakket jævlig dårlig engelsk. Sportskjendisen Pitter Solbjørg er uansett i en klasse for seg. Motorsport er rimelig stort over hele verden og de mest profilerte sjå...

Lille speil på veggen der.

Bilde
De fleste av oss ønsker å ta seg godt ut. Eller man vil ihvertfall ikke huskes eller kjennes på at det utseendet man besitter/forvalter er direkte frastøtende. Tematikken er ikke ny på dette forumet (hvor nyskapende og sprudlende går det egentlig an å være etter nær 300 poster og flere år?). Pene mennesker får fordeler som ikke blir mindre pene til del. Mange kompenserer for det eventuelt dårlige utgangspunktet de har med offensiv styling : Silikon, klær, design, tatoveringer, fettsuging, piercinger, hudpleie, sminke og lipgloss. Og tusen andre metoder. Jo mer man speiler seg, jo mer finner man å rette på. Og så blir man eldre, og ting begynner å henge og noen ganger slenge, og ytre skjønnhet er enda mer forgjengelig enn livet selv. Jeg tenker på Madonna: hun må da være femti år? Er det 'imponerende' eller bare skummelt at hun står og bretter på seg i en bitteliten rosa turndrakt mens hun mimer linjer som er minst like meningsløse som dem hun mimet på begynnelsen av 80-tallet? ...

Ganske bra.

Norsk er et språk som ikke er veldig lett å lære seg. Hvis man er født og oppvokst her er det én ting, flytter man hit fra utlandet er barriérene enda større. Det å flytte til stavangerregionen byr på ytterligere utfordringer av den grunn at vi har en sær dialekt her, som selv andre nordmenn sliter med å begripe. Nåvel, den nye vokalisten i orkesteret jeg spiller i står overfor akkurat disse utfordringene. Hun har flyttet hit fra Italia, og går norskkurs hvor hun lærer bokmål i tale-og-skriftform, men i hverdagen er hun omgitt av plommetjuver med sterk fyfylke-aksent, som dessuten liker å bruke selvkomponerte ord og fraser. Nylig hadde vi en spillejobb i hovedstaden. Mannen som kjørte oss til og fra flyplassen var en ålreit fyr, hyggelig, pålitelig og edru, og etter at han hadde droppet oss av på flyplassen takket vi han i hånden med fraser som 'takk for hjelpen', 'håper vi ses igjen' og 'takk skal du ha'. Når turen kom til Marieangelica tok hun ham høflig i hån...

Laban's grav er tom.

Bilde
Jeg undres om det er patetisk når en 37-åring får betennelse i begge armene på grunn av alt for mye playstation-spilling? Tenkt situasjon, selvsagt.

Trim for eldre.

Bilde
Klarer ikke helt å slippe temaet 'trening og trivsel'. På skolen var aldri kroppsøving blant mine favorittfag. Til det var jeg alt for makelig anlagt og dessuten var mitt tekniske repertoar meget begrenset. Jeg likte ikke å dusje med andre, og særlig ikke med barneskolelæreren som sto midt imellom oss småpjokkene og såpet inn den hårete tissen sin som om om det var den største selvfølgelighet. Og jeg prøvde å se alle andre plasser enn akkurat der. Det bidro til å gjøre totalopplevelsen av kroppsøving negativ. Svømme kunne jeg ikke og de ti gangene i året vi hadde svømming forsøkte jeg alle slags triks for å slippe. Unger er som folk flest - de trives best med å holde på med ting de fikser eller har anlegg for. Klor i svelget. Blærgh. Nødvendigheten av gymnastikk i skolen er udiskutabel, særlig med tanke på hvor mange tjukkaser det finnes og at man kanskje må sitte INNI dem når man egentlig skulle sitte ved siden av dem på foreksempel et fly. Behovet for trim for oss voksne er n...

Til Bygdadegosen

I dag tikket det inn følgende tekstmelding fra Bygdadegosen AKA Jane Fonda/Kari Jaqueson. 'Flanellskjortemannen kom på trening i går, dermed er du offisielt den slappeste gutten i klassen'. Bite me.

Kommunal sektor.

Trist men sant. Hadde jeg vært en kommune, hadde jeg antagelig vært en terrakommune. Eller kanskje ikke. En terrakommune er noe grådig noe, som faller for luftslott presentert av sleske unge menn fra hovedstaden. Jeg fordrar ikke japper. Og jeg tror ikke på penger av den raske sorten. Og jeg kan forstå engelsk rimelig bra. Puh. Jeg ville ikke ha vært en terrakommune likevel. Kunne jeg velge ville jeg kanskje ha vært Notodden. Seig blues for øltørste menn. Eller Utsira. Utsira som alltid gir mest når det er pengeinnsamlinger. Utsira ute i havet.

Beggin'

Har vært ute og reist i metal-øyemed igjen. Man er gjerne en hel del slitnere når man returnerer fra en slik reise enn hva man var når man dro. I den anledning blir det ofte litt slit på veien hjem også, når sentrifugen starter og man skal forberede seg til hverdagen og afirelivet. Og noen ganger blir det historier utav det. I 2002 returnerte vi fra en festivaljobb i Valencia med mellomlanding og tilhørende venting på flyplassen i Madrid. Arnstein og Vibba hadde i kjent stil tatt festingen litt lenger enn oss andre dagen i forveien og da vi ankom transfer-området lapset de på gulvet i ankomsthallen. Der lå de mens folk hastet til og fra avgangene sine, og noen stoppet opp og stusset litt over dem, og der så vi andre potensialet for å dra en spøk. Ved de sovendes føtter plasserte vi en kopp, og oppi koppen la vi noen mynter. Dermed var det bare å sette seg på den tilstøtende puben og følge begivenhetene som utspant seg. Flere stoppet enn tidligere og en dame i femtiårene som var synlig ...

Soft packs and sixpacks.

Blant mange julegaver jeg fikk den 24.Desember var en bunt herresokker. Sokker er jo en nyttig ting. Nødvendig, praktisk og funksjonelt. 'Se! de er merket med ukedagene!' Sa kjæresten min. Og ganske riktig:det var syv par hvor hvert enkelt var merket med navnet på en ukedag. I sannhet en genial oppfinnelse. På den måten kan sokkene finne hverandre og holde sammen hele sine relativt korte levetider. Det som er enda mer genialt er muligheten for blanding. Hvis det foreksempel er Onsdag kan jeg kompensere for manglende Onsdagspar med å ta på meg en Tirsdagssokk og en Torsdagssokk. Hvis jeg vil ha tidlig helg kan jeg iføre meg Lørdagsparet på Fredagen. Eller kanskje bare den ene, slik at jeg har en fot inn i helga, bokstavelig talt. Jada. Og siden vi først har streifet innom temaet 'Klær med bokstaver': Hva er det som er grunnen til at menn betaler i dyre dommer for truser med andre menns navn på? Jeg har selv et par hvor det står Calvin Klein og jeg har registrert at ...

Reise reise.

Bilde
Jeg kom nylig tilbake fra spilling i Ukraina og Russland. Alt i alt vil jeg kalle det en positiv opplevelse, selv om slike turer ofte medfører stramme tidsplaner (som ryker), mye fyll, mye metal og lite søvn, og no rest for the wicked. Hvis jeg i plusser på endeløse køer foran innsjekk og sikkerhetssjekker og passkontroller og russere som brulter alvorlig avgårde, scruffy hotellrom, gjestfrie ukrainere som lever i de digre grå bygningene sine, i det digre grå landet sitt med en diger grå sky over seg, uten utsikter til å kunne ta livene sine i en positiv retning, vel.. da er du nesten der. Og noen ganger må vi ha tid til å fordøye inntrykkene. En luring sa en gang at det skal forstand til for å forstå. Og jeg vil på ingen måte kalle meg selv forstandig men når jeg så lander i København etter en slik tur og finner fram det røde passet som gir adgang til alle verdenshjørner, da skjønner jeg ihvertfall at jeg er en heldig faen.