Ho klynga seg til meg, som var eg eit tre ho kunne klyva i.
Som om eg kunne gje henne utsyn over heile kommunen.
Kan hende tenkte ho byggja ei hytte i meg,
og slå seg til der for store delar av sommaren.
Det var då eg skjøna at eg hadde sett røter
Laban's grav er tom.
Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Jeg undres om det er patetisk når en 37-åring får betennelse i begge armene på grunn av alt for mye playstation-spilling? Tenkt situasjon, selvsagt.
Ekte byasar er skeptiske til bygda, og til lannasar, til grisgrendte strøk og hevdalukt. Dei har sett Deliverance meir enn ein gong. Innavl. Dårlege tenner. Banjomusikk og løgnasar. Eg er jo ikkje ein ekte byas, sjølv om eg har budd i Stavanger sidan 1995. Eg kjem frå ein liten plass, ei lita øy i ryfylke. Ei øy som strengt tatt ikkje er ei øy ein gong, sidan det er bru over ølesundet. På mange vis kjenner eg meir på slektskapen til bygdefolk. til folk frå ryfylke, sjølvsagt, men òg jærbuen, og dei frå Sandnes og Eigersund og, ja sjølv Brusand og Ogna og Bjerkreim og Eigersund. Storparten av den utvida omgangskretsen min er folk frå bygda. Og så er det denne underlege dynamikken mellom by og land, som eg har skrive mykje om før, men som eg aldri vert heilt ferdig med. Mellom anna at det er ekstremt longt for ein frå Stavanger å dra på konsert på Bryne eller Kverneland eller i Eigersund, medan det er heilt greit for ein frå Eigersund å reisa andre vegen. Vanleg til og med. Sjølv om r
I løpet av alle de årene jeg har holdt på med musikk, har jeg spilt på Tau kanskje en håndfull ganger, og det er medregnet juleavslutnings-showene på videregående på nittitallet. Masters of War av Dylan, Muddy Waters blues og Gottene fra Egenes. En variant av Arild Nyquist sin Skjeggbulbul i det gamle bankbygget. Sist jeg deltok på noen aktiviteter på Tau Aktivitetshus, var det i regi av åpen barnehage da vi bodde på Jørpeland, altså for 10-11 år siden. Det var litt stress, husker jeg, men koselig også. Det bildet som står klarest for meg fra det bygget var da jeg kikket opp i taket kort tid etter 17. Mai, og så flere titalls gassballonger som stanga mot taket og ville fly sin vei. Det var mye tårer og snørr samlet på en plass. Long Night var forespurt om å gjøre en oppvarmingsjobb (som det heter i bransjen) for Sirenia, og siden jeg synger i Long Night, så gjaldt det meg også. Arni, vår supergitarist, levemann og våpendrager var dobbeltbooket denne kvelden, og derfor hentet vi inn e
Kommentarer