Og litt til

Jeg husker godt da vi var på informasjonsmøter hos steinerskolen før vi skulle bestemme oss om vi skulle søke ungene våre inn der eller ikke. Jeg beit meg merke i en ting som hun ene læreren sa: Når du e seks år, så skjer det så møje me kroppen din - du miste tennene - har du sett ein seksåring ? De klare ikkje å sidda i ro, de e høgt og lågt heile veien. Jeg hadde sett seksåringer, på nært hold tilogmed, men siden mine unger var halv fem, så forsto jeg ikke innholdet i uttalelsen akkurat da. Men nå gjør jeg det. Seksåringer er høyt og lavt. de ler og griner og klatrer og snakker og springer barføtt ute uansett årstid - hvis de får sjansen. De spør om alt, uten sperrer, de krangler og klemmer og slåss og tøyer og drar i tålmodigheten din. Seksåringer vil prøve alt. Om den ene setter tunga fast - fryser den fast - i en lyktestolpe den ene dagen, så hindrer det ikke andre i å gjøre det samme - dagen etter. Eg ville bare finna ud koss det va. Hører man etter med mer enn ett øre nå

Lange avbrekk fra blogginga har - for min del - som regel to ulike årsaker. Den ene er at jeg er travel på andre kanter, og at det å skrive blir nedprioritert til fordel for andre aktiviteter, som jobb, familieliv, fotball, øl og så bortetter. Den andre årsaken kan være at jeg er i kjelleren. I kjelleren er det mørkt og kaldt, og der er det stemmer som understreker de mindre positive sidene ved min person. Fra tid til annen styrer de hele sjappa. Rapporter fra kjelleren er ikke særlig bloggbart, men tidligere erfaringer viser at det går an å skrive seg opp fra kjelleren. At man kan finne perspektiver, løfte seg ut av det, og dermed komme seg videre. Det er en måned siden sist jeg publiserte noe, det har vært jul, og vinteren har kommet (og reist sin vei). Norge har fått sin første innvandrings og integreringsminister, og rapportene så lang tyder på at hun utfører oppgavene sine i god, tysk 40-tallstradisjon, til taktfast jubel fra trollene og alle de andre som frykter for velferden