Og litt til

For noko som må ha vore 12-13 år sidan, fekk eg ein førespurnad om å vera med på eit kulturarrangement på Hjelmeland samfunnshus. Det var den gongen då det hadde gått eit ras i Tysdalsstranda, så vegen var stengd, men det gjekk ferje frå Tau til Hjelmeland. Det var nokså fritt, dette oppdraget, så eg laga eit slags kåseri med songinnslag, Jan Egil var partner in crime, og eg oversette ein tekst eg hadde skrive på engelsk, og slik vart dei første frøa til Skyggebror sådd. Det var nokså spesielt å reise med ferje fram og attende mellom Tau og Hjelmeland, og eg trur far køyrde og henta oss på kaien, og at han lo av at eg dissa den arkitektoniske perla som Hjelmeland samfunnshus aldri har vore. Og det var litt slik Heimkomen son - kjensle . Og relativt sett så kan ein vel seia at innslaget var ein suksess. Utan å brese for mykje. Det var ikkje det verste tilhøyrarane hadde høyrt. Og alt i alt var det ei positiv oppleving. Eg såg ein gong på eit naturprogram frå ein eller annan ørken, der a

  Eg sa opp viaplay for eit par dagar sidan, og orsaka var at Liverpool rauk ut av Champions League sist veke, så då gidd eg ikkje betala 350 kroner i månaden for halv - og heil - gamle seriar og formel 1. Då Liverpool ville bryta ut av ligasystemet for å vera med på å danne ein såkalla superliga , så vurderte eg å seia opp Sumo- abonnementet mitt òg. Det er mest 700 kroner. Så til saman, altså kring 1000 i månaden. Det er mykje som kunne vore sagt om superligaen, som vart knust av FA, UEFA og supporterar og Gary Neville, men det meste er vel sagt av smartare og meir veltalande folk enn meg. Det eg KAN seie er at av alle dødssyndene er griskheit den som for meg framstår mest motbydeleg. Men Viaplay - det ligg ikkje BERRE rask der - det ligg òg ei og anna perle, og mellom dei er Twin Peaks, som eg har sett èin gong på DVD sidan han kom ut. Men no har eg sett den første 1 1/2 sesongen. Fram til alt vert berre rot og tull kring episode 9 i andre sesong I 1990 var fjernsyn framleis fjernsy

  Guns'n Roses kommer til Stavanger, lyder den store lokale nyheten sist Tirsdag morgen. Jeg falt så lang jeg var for dette bandet vinteren 88-89, i Tv-stua på kaserna Sannan  i  Maukstadmoen leir, Skjold garnison, Det var vel MTV som surra og gikk, og plutselig var det en gjeng langhåra tøffaser i bar overkropp som dundra ut fra skjermen med monsterhiten Paradise City . Jeg ble blåst overende av energien. Rock har kanskje aldri vært farligere enn da GNR slapp monsterplata Appetite for Destruction . Jeg kjøpte teipen ved første anledning, og putta den i kassettspilleren på kjørelærerens volvo der oppe, og han tålte omtrent en halv sang før han trykka eject-knappen inn, og mumla noe om distraksjonsmoment på den rare Øverbygd-dialekten sin. Han hadde en praktfull hockey med striper i, 501-jeans pilotbriller og ballgenser, og rett under snytebrynet vokste en bart som var full var gode intensjoner. Han likte vel ikke rock noe særlig, I 1988 ga Nick Cave and The Bad Seeds ut Tender Prey

Jeg tror at politikere ble født omtrent sånn som oss andre. Med hode og hjerte og lunger og hender, og kanskje sto de også - akkurat som meg - og avla 4 H-løftet i kor, og så blei de kanskje eldre - eller det vet jeg at de ble - og de som bar på en kime av idealisme meldte seg inn i en miljøorganisasjon eller et politisk parti. For å få muligheten til å redde verden, kanskje først. Få bidra til å tilte den kolossale klumpen noen ppm i riktig retning. Jeg tenker at den retningen kanskje var påvirka av hvor foreldrene deres sto, og så var de revnende enige eller uenige med dem. Jeg har selv vært medlem av et politisk ungdomsparti, deltatt på et landsmøte, og deretter meldt meg fluksens ut igjen. Det var bra stemning der, og jenter som ville danse og kline og allslags, men alle illusjoner om idealisme og takhøyde og det frie ord ble umiddelbart skutt i filler, og det jeg ble vitne til var  i  stor grad ungdommer med usedvanlig spisse albuer i et spill om posisjonering, stemmepåvirkning og

Rållså og jeg har vært gift i snart 6 år, og kjærester siden 2004, men det er nokså nytt at jeg kaller henne kånå. Det er ikke et ord jeg liker veldig godt, men det er da i det minste bedre enn  kjeeringå.  Når det er sagt så caller jeg henne for the most parts by her real name, bortsett fra her, hvor hun alltid vil være Rållså. Jeg tror at en av de virkelig positive sidene ved å være i et forhold med et annet menneske er at det andre mennesket kan være en regulator i forhold til hvordan man opptrår overfor, tenker om og snakker om andre på. En livspartner kan være som en sånn stemmemaskin som blir brukt av gitarister for å sikre at gitaren spiller reint. Jeg vet ikke om dette er forståelig.   Ingen vil ha en partner som spiller surt på gitar, er det det jeg sier? Det er ingen som kjenner meg bedre enn Rållså, og hun har flere positive egenskaper enn noen annen jeg kjenner, og ihvertfall flere enn meg. Og en av de fineste tingene hun gjør for meg er når hun er på jobb på biblioteket, o