You can't do that on stage anymore

 


Guns'n Roses kommer til Stavanger, lyder den store lokale nyheten sist Tirsdag morgen.

Jeg falt så lang jeg var for dette bandet vinteren 88-89, i Tv-stua på kaserna Sannan  i Maukstadmoen leir, Skjold garnison,

Det var vel MTV som surra og gikk, og plutselig var det en gjeng langhåra tøffaser i bar overkropp som dundra ut fra skjermen med monsterhiten Paradise City. Jeg ble blåst overende av energien. Rock har kanskje aldri vært farligere enn da GNR slapp monsterplata Appetite for Destruction.

Jeg kjøpte teipen ved første anledning, og putta den i kassettspilleren på kjørelærerens volvo der oppe, og han tålte omtrent en halv sang før han trykka eject-knappen inn, og mumla noe om distraksjonsmoment på den rare Øverbygd-dialekten sin. Han hadde en praktfull hockey med striper i, 501-jeans pilotbriller og ballgenser, og rett under snytebrynet vokste en bart som var full var gode intensjoner.

Han likte vel ikke rock noe særlig, I 1988 ga Nick Cave and The Bad Seeds ut Tender Prey, og Frank Zappa ga ut ei plate som var titulert You can't do that on stage anymore.  

Men det visste jeg lite om. 

Etter 1989 har det bare gått nedover med GNR. Bandet blei splitta opp, for det var for mye dop og damer og enorme egoer og paranoia, Men det er ingenting som ikke noen millioner dollar kan fikse, så for et par år siden, så var mesteparten av originalmedlemmene samla under samme backdrop igjen, og de la ut på en turnè, og interessen var enorm, og så kom Koronaen og slo beina inn under hele greia, som den gjorde med alle andre turneer, 

Jeg har vel nevnt det før, og ikke bare sånn uti lufta, men i denne byen booker man gigantnavn som var store for minimum 30 år siden. Elton John, Bob Dylan, Deep Purple Withney Houston, Tore Tang, Bon Jovi, Judas Priest. Det er det folk vil ha. Mange vil det. Og så blir det folkefest og folkefest er noe av det aller verste jeg vet.

Jeg er på en måte glad for at jeg ikke opplevde maidagene i 1945, for jeg hadde sikkert gått og stura og vært sur, selv om nazifucksa var reist og landet var fritt og alt.

Jeg så Deep Purple for noen år siden. Og hørte. Det var et sørgelig skue. Endeløse soloer og en vokalist som knapt klarte å synge gamle sanger om igjen lenger. They can't do that on stage anymore.

Og nå har det gått et helt år uten festivaler og konserter og denne GNR - konserten er om et drøyt år TIL, og jada, vi har kjøpt tre billetter, en til hvert barn og en til en av oss voksne. De kosta drøyt 800 pr. stykk. Turistklasse, that is. Golden Circle kosta 1800, men da får man til gjengjeld muligheten til å se fordums helter på nært hold. Eller kanskje det er en ring FORAN Golden Circle også, kalt foreksempel Golden Shower Circle, der man for den nette sum av 25000 får kile Axl Rose på pungen mens han synger November Rain.

Men jeg er veldig negativ nå, altså. Det blir sikkert helt topp. Folkefest og greier. 

Og Appetite for Distruction er fortsatt ei strålende plate.

Bildet har jeg henta fra google.

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta