Den store politikerforakten

Jeg tror at politikere ble født omtrent sånn som oss andre. Med hode og hjerte og lunger og hender, og kanskje sto de også - akkurat som meg - og avla 4 H-løftet i kor, og så blei de kanskje eldre - eller det vet jeg at de ble - og de som bar på en kime av idealisme meldte seg inn i en miljøorganisasjon eller et politisk parti. For å få muligheten til å redde verden, kanskje først. Få bidra til å tilte den kolossale klumpen noen ppm i riktig retning.

Jeg tenker at den retningen kanskje var påvirka av hvor foreldrene deres sto, og så var de revnende enige eller uenige med dem.

Jeg har selv vært medlem av et politisk ungdomsparti, deltatt på et landsmøte, og deretter meldt meg fluksens ut igjen. Det var bra stemning der, og jenter som ville danse og kline og allslags, men alle illusjoner om idealisme og takhøyde og det frie ord ble umiddelbart skutt i filler, og det jeg ble vitne til var  i  stor grad ungdommer med usedvanlig spisse albuer i et spill om posisjonering, stemmepåvirkning og meningstyranni. 

Dette var i 1990, og det er jævlig lenge siden. Og jeg kjenner fine folk som har vært både stortingsrepresentanter og ministere, og mange som har hatt kommunale og fylkeskommunale verv, og jeg har respekt for at noen tar de vervene der, står i drittstormen, står på stand, ringer på dører, sitter i møter døgnet rundt og jobber mot mål og styrer etter mekanismer og forlik og kompliserte realpolitiske sammenhenger. Samvittighet har de også. Om enn i varierende grad.

Den kuleste norske politikeren gjennom tidene synes jeg er Per Borten. Han var kanskje ikke en landsfader, sånn som Gerhardsen. Han var kan hende ikke den mest betydningsfulle.

 Han er først og fremst kjent for 2 ting. Han ledet en samlingsregjering, en opplevelse som han karakteriserte som å bære staur. Og han gjorde et Dagblad-intervju i bare ønikken. Han skal visstnok ha nekta for at han hadde godkjent bildene for trykk i avisa, men  Daily Mirror trykket dem under overskriften «Nå er den norske statsministeren klar for dronningen»., i forkant av at hun kom på besøk,

Det sies at han ble godt likt fordi han ikke framsto som skråsikker, Her tenker jeg at dagens politikere generelt og Erna Solberg spesielt har noe å lære. 

At partiet Høyre alene har 12 personer som jobber med kommunikasjon - altså trener politikerne i hva de skal si og gjøre - synes jeg er en svakhet og  bidrar til å slipe ned menneskelighet og personlighet, og skaper en avstand som er unødvendig. De fleste andre partier har også sånne rådgivere. Jeg liker dem ikke.

Jeg synes at politikere skal ha skikkelig betalt. Jeg synes at det må være lov å forvente at politikere forholder seg snorbeint til de lovene og reglene som de selv har vært med på å laget.  Reiseregninger, Covid 19- sammenkomster, og ikke ha seg med sårbare ungdommer på landsmøter. Og de aller fleste av dem holder seg godt innenfor en sånn standard. 

Vi andre må ikke trå over grenser og sjikanere og herje og spy rundt oss på verdensveven og i kommentarfeltene. For da er det til slutt bare rasshøl som vil ta jobben, og hvordan skal det vel gå da? 

Jeg oppfordrer på ingen måte norske politikere til å kle seg i ønikken når de er på offisielle oppdrag. Kanskje med unntak av hvis det er besøk av kongelige fra utlandet. Takk for meg.