Og litt til

  Ekte byasar er skeptiske til bygda, og til lannasar, til grisgrendte strøk og hevdalukt. Dei har sett Deliverance meir enn ein gong. Innavl. Dårlege tenner. Banjomusikk og løgnasar. Eg er jo ikkje ein ekte byas, sjølv om eg har budd i Stavanger sidan 1995. Eg kjem frå ein liten plass, ei lita øy i ryfylke. Ei øy som strengt tatt ikkje er ei øy ein gong, sidan det er bru over ølesundet. På mange vis kjenner eg meir på slektskapen til bygdefolk. til folk frå ryfylke, sjølvsagt, men òg jærbuen, og dei frå Sandnes og Eigersund og, ja sjølv Brusand og Ogna og Bjerkreim og Eigersund. Storparten av den utvida omgangskretsen min er folk frå bygda. Og så er det denne underlege dynamikken mellom by og land, som eg har skrive mykje om før, men som eg aldri vert heilt ferdig med.  Mellom anna at det er ekstremt longt for ein frå Stavanger å dra på konsert på Bryne eller Kverneland eller i Eigersund, medan det er heilt greit for ein frå Eigersund å reisa andre vegen. Vanleg til og med. Sjølv om r

 Det er et uttrykk som heter at alle er sin egen lykkes smed. Det er særlig populært blant dem som har det bra, som har 'lykkes' i betydning av at de har det godt materielt sett, at de har til graut på veggen, som Tvitten så nydelig uttrykte det en gang. Fordi de fortjener det. I grove trekk betyr det at hvis man bare jobber hardt og gjør gode valg, så vil alt gå godt, og man vil få et liv i overflod. Hvis man derimot er lat og gjør mindre gode valg, så har man seg selv å takke. Det ligger mye grums og fascisme og borgerlig besservisserkvalme i det uttrykket der. For det er tusen grunner til at vi er der vi er, der den kanskje aller viktigste er tilfeldigheter. Har du ressurssterke foreldre er mye gjort. Har du gener som gjør at du ikke er disponert for alvorlig sykdom, får gode lærere, er skoleflink, følges opp av foreldrene dine, blir elska, unngår å bli mobba, får gode venner, og styrer unna absolutt alle former for avhengighet, finner deg en livsledsager som er snill, og ha

 Forleden fikk jeg en invitasjon til å være med i ei facebook-gruppe som heter Redd jula for vanlige folk , initiativet kommer fra Rødts' stortingsrepresentant  Mímir Kristjánsson . Jeg vet ikke helt hva som var intensjonen med initiativet. Kanskje var det for å samle inn penger og klær og julegaver til det stadig økende antallet fattige i Norge, kanskje var det for å synliggjøre dem, og dermed legge press på stortinget og den sittende regjeringen. Gruppen har fått utvikle seg helt fritt, og blitt som en klagemur, der folk beskriver sin livssituasjon, fortvilede mennesker, redde mennesker, mennesker som fryser, skammer seg, som vil være anonyme, og som strever etter verdighet, mennesker som er sinte, som har 73 kroner å leve på fram til neste uke, som har blitt avvist av nav, som er på arbeidsavklaringspenger, mennesker som er syke, mennesker som vil være anonyme, som har mistet håpet, mennesker som tigger om hjelp, som ikke vet om de orker mer. Og så er det snart jul, og Dickens o