Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2016

finding memo

Jeg er ikke sikker på hvor lenge det er siden Rållså og jeg gjorde noe på tomannshånd. Da regner jeg ikke med de små glimtene på lørdag formiddag, i stillheten som oppstår etter at en av oss har fulgt ungene til fiskepiren. Da pleier vi å synke inn i hver vår skjerm, eller ned mellom linjene i en bok.  Vi er ikke med hverandre. Jeg vil heller si at vi er i hverandres nærhet.   Det er kanskje sånn det kommer til å bli når eller hvis vi blir gamle sammen.  Vi to. Som har valgt hverandre. På en slags usynkron reise. Svakt buet er banen vi går i .  Nå sitter vi på et fly, på vei mot Gardermoen. Jeg skimter en spiderman i en setelomme litt lenger framme i flyet. En grønn og grå joggesko. Bak meg er det tre jenter fra Jæren som har mye å snakke om. Rållså stryker meg over kinnet, og langt bak er det et spedbarn som gråter. Jeg kjeder meg ikke. Men slapper jeg av? Det er Juni i 2015. Vi skal til Stockholm. Byen som skal vise seg å være bedre enn sangen. Med veldig veldig god margin.

Snooze

Det var stillheten som vekket meg Eller fraværet av lyd Fuglene hadde slutta å synge Sauene breka ikke Regnet knatra ikke mot det nysprungne bjørkeløvet Kanskje det er sånn døden høres ut Derav dødsens stille Er det sånn? Er det sånn at døden er stillhet og livet støy? Derav uttrykket et helvetes leven Kanskje det var lyset som vekka meg Lyset som strakte seg inn glipa mellom gardina og karmen Dagslys, men ikke sol Derav forpult overskyet - Uttrykk for regn Eller er det utrygt? Det er et av disse munnhellene som alltid har vært der, så lenge jeg kan huske; men Som jeg ikke har tatt meg bryet med å sjekke ut den eksakte betydningen av Det kan komme regn Det er det det betyr Men helt sikkert er det ikke Ingenting er sikkert Jeg har latt meg fascinere av måten trær og andre planter strekker seg mot lyset på Men de gjør det på en umerkelig måte Lener seg over når man snur ryggen til Uendelig sakte Kanskje jeg ikke ble vekka i det hele tatt Kanskje det er søvnen s

Du må ikke sove/ Eg går å legge meg (Øverland meets Tønes)

Eg blir'kje gammale i kveld Eg kjenne det, ja det kjenne eg Hadde tenkt meg opp tidlig i mårå Å få någe ut av dagen Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til mig, fjern som en underjordisk strøm - og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig? - Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt! Igår blev jeg dømt. I natt har de reist skafottet i gården. De henter mig klokken fem imorgen! Eg vett'kje koss plana dokke he Eller om dokke he tenkt øve saken E dokke i det heile tatt klar øve kor mye klokkå e? Og mi e stilt itte tekst-TV Og den e på slaget nøyaktig på sekundet Eg går å legge meg, bare så du veid om det Nå går jaffal eg å legge meg, e det greit? Hele kjelleren her er full, og alle kaserner har kjeller ved kjeller. Vi ligger og venter i stenkolde celler, vi ligger og råtner i mørke hull! Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi

Påskeharens tale til 17. Mai

Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen! Da jeg var barn, så syntes jeg at syttendemaitalen var det helt soleklart kjedeligste   med   hele dagen, kanskje det var ordene som var for voksne, eller formen det hadde. Vi sto i hvert fall, med sløyfene våre og festklærne - stanga mot førsteetasjen i skolebygget, på Randøy - der kiosken var, og venta på at talen skulle bli ferdig, slik at kiosken ble åpna og festen kunne begynne på ordentlig. Så dette har jeg hatt i minne, og derfor har jeg skåret talen min ned til rett under tre timer.   Pølser, is, flagg, salutt, luftgeværskyting, potetløp,   diplom, sekstimeter, tog med korpsmusikk, bunad – og vissheten om at sommerferien ikke var så alt for langt unna. Og kongen og gjengen på fjernsynet. Det  er flott, syns jeg: at vi feirer nasjonaldagen med barnetog, og ikke med militærparader. Jeg må innrømme at jeg blei litt perpleks da jeg fikk forespørsel om holde 17.Mai-tale, og   lurte på om jeg egentligt hadde noe å si, og så landa