Og litt til

  De som har fulgt meg opp igjennom årene kjenner kanskje til mitt ambivalente forhold til fotballaget Viking. Det er ei blandet greie, det er gammelt agg i forhold til arroganse som har blitt utvist mot 'mindre' klubber i regionen, den underlige jappe/blåruss/VIP - kulturen som blei dyrka så heftig i en periode, merkelig behandling av unge spillere som gjorde feil, salg av stadionnavnet og den grunnleggende negative stemningen som har vært på kampene når det har butta i mot ute på kunstgresset, som i perioder må ha fungert som en slipestein om halsen på de elleve på banen. Det har jo likevel vært Viking som er laget, selv om jeg på ingen måte har vært blant de trofaste som har stått der i medgang og motgang, Og særlig ikke i motgang, da. Og motgang har det jo ikke manglet på, sånn sportslig sett. Javel, det er en skam der. If you can't support us when we lose, don't bother to support us when we win, som det heter i et Liverpool- fan meme. Det er selvsagt mye artigere å

  Ingen er så kjent på Stokka Sånn som Endrasen og Pappa Kan du tro det? Kan du se det? De vet øvre De vet nedre Det må me vel sei e 9,5 av 10, Pappa! Det er Endre som seier det, som oftast på mitt lag, enn så lenge, den finingen. Me sit i lånt bil, lånt av Storhaugdegosen. Me svinger av mot Nedre Stokka for tredje gong. Me var her på torsdag for å sjå på hagemøbler, for fem minutt sidan for å hente dei same hagemøblene, og no - for å hente putene som me gløymde då me var her for fem minutt sidan. Ellers kan ein med stor sikkerheit seie at dette er det einaste eg har skrive på rim på aldri den tid, heile sommaren i alle høve. Syng han gjerne til melodien av 'Ingen er så trygg i fare'. Teksten er femti prosent rålls, femti prosent sjølvironi, og femti prosent feil. Me veit ingenting om Øvre Stokka. Me har vore to veker på Randøy, med 10 dagar regn, lågterskel ferie. Bøker og filmar og  xbox og gamle bilete. Gildt besøk frå the Steinstøs. Ein oppvasmaskin som ikkje virka.  Siste