Og litt til

Trøndelagsdegosen sa en gang at han ikke syntes det var noe gøy å lese om ting som omhandlet det å være småbarnspappa. Det gjør på mange måter bloggingen til et dilemma, for mine barn er for tiden 90 prosent av livet mitt. Siden jeg holder på å gå litt tom for anekdoter og ikke føler at jeg har noe sosialt liv som er mye å skrive hjem om. Så da blir det litt pappablogg likevel. For å få av trykket. Lille Endre er syk. Han har lungebetennelse. I helga hadde han over førti i feber. Den lille kroppen hans var glovarm, han hostet og ville bare sitte på fanget. Der satt han med et ynkelig blikk og hjertet mitt var blytungt og det eneste som betydde noe for Rållså og meg var at han måtte bli frisk igjen og vi ga ham febernedsettende og våket over han om natta. Kjente etter om han var for varm eller for kald, lyttet til pusten hans. Natt til Søndag var åndedrettet hans bare små stønn og vi pakket ham inn og satte ham i bilstolen og jeg skyndet meg ned i bilen med ham. Og så måtte jeg skrape r...

Det verste Tony Soprano vet er lette konvolutter. Med de lette konvoluttene kommer unnskyldningene og løftene: 'IT'S BEEN A BIT SLOW THIS WEEK, BUT I'LL MAKE IT UP TO YOU, `TON.' Promises,promises. Tony vet at det kommer til å ende med grining. Han må ut og knekke fingre og knuse kneskåler for å få de pengene som han har krav på. Fikk selv en konvolutt i går som var litt lett. Oppi der lå det tolv tusen som oppgjør for den gamle bilen vår. (Den vi har hatt rundt 50 i verkstedutgifter på). Men tolv tusen er bedre enn ingen tusen. Og det å få dem i en konvolutt, overlevert av min gamle far var en bonus.

Man vet man er småbarnspappa når man kikker inn i kjøleskapet- inn i en innnekapslet sixpack - ser at det er tre øl igjen - og smiler og sier: 'TITT-TITT!'. Men gårsdagen var mer stressende enn vanlig også. Det å kjøre tvillingvogn er litt som å kjøre Harley - man hilser på andre som kjører samme type doning - men ikke på dem som kjører riskokere(japanske sykler/enkeltvogner). Dessuten er vikepliktsreglene omtrent som på sjøen - det store kjøretøyet har forkjørsrett - det lille må endre kurs. Ellers har jeg ikke så mye å fortelle. Det går fint og sånn. Den ene uka skyller inn over den andre. Og snart kommer sommeren.

I dag sto jeg og ventet på bussen ved suupen i rekkefaret. Jeg sto der og røykte (en 25 år gammel uvane jeg ikke helt har klart å legge av meg). Ved samme holdeplass dukker det opp et par - jeg anslår dem til å være i tenårene - de sliter med å finne ut av bussrutene, så jeg forklarer at på skjærtorsdag er det Søndagsruter som gjelder. Så overhører jeg følgende samtale: Jenta: så ka E du i form te då - udenom å pula? Gutten: egentlig ingenting.