Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2012

Scene fra Jokeren

Det er Vikedal rootsfestival, Lørdag. Dagen etter dagen da Thåstrøm blåste oss over ende på hovedscenen. Jeg har spydd i vikedalselva mens fisken vaket. Rållså og jeg har sovet i bilen på en selvmekket madrass, og så har vi spist frokost til lydprøven til Jonas Paskalev og Mikael Alaska. Egg og bacon. Beelsebub og jeg styrer mot jokeren. Formålet er øl. Det er en del folk der inne, og i det vi kommer inn blir vi målt opp og ned av en liten tass på rundt ti år. Vett dåken kor iskaffien står? Han har haugalandsdialekt og ser meg rett inn i øynene. Nei. Sier jeg. Han spør flere. Jeg hører ekkoet av han innover i butikken. Vett du kor iskaffien står? Bubba og jeg smiler. Vi finner ølet, og mens vi står i kassakøen dukker junior opp på ny, i køen ved siden av vår, plystrende, med en litagod i hånda. Fant du kje iskaffi? Spurte jeg. Jo, men eg kjøpte heller Litago - sparte ei krona! Sier han fornøyd. Han plystrer seg kjekt igjennom køen og forsvinner ut i den grå d

Åneiånei jeg sover ei

Jeg blir vekket en gang mellom tolv og ett på natten av en albue i siden. -Eg får kje sova, du snorke så grevligt! Jeg blir rasende. He? Men nå får jo kje EG heller sova! Så kommer leksa om at jeg må slutte å røyke for røyking koster penger og fører til snorking som gjør at andre ikke får sove. Jeg  slenger opp overmadrassen - over Rållså som fortsatt ligger i senga - og så røsker jeg med meg madrassen slik at Rållså triller helt over på den andre siden. Jeg antar at jeg lirer av meg en del skjellsord. Før jeg lemper madrassen inn på gulvet i et tilstøtende rom. Henter dyne, pute og laken. Får ikke sove. Heldigvis skal jeg ikke stå opp før kvart over fem.

Eg telle te tri

Du veit det er lenge siden du har blogga når du ikke klarer å huske passordet til bloggen din før tredje forsøk. Selv om det ikke dreier seg om verken personlig rekord eller verdensrekord. Bergljot har til dømes ikke blogga på over et år. Eller ihvertfall veldig lenge. Frafallet blant de 'gamle' blir enda mer synlig hvis man tenker på foreksempel frøken frekkesen. Jeg snakka med Frekkesen i går på telefonen i 26(!) minutter. Frekkesen har: Slutta å røyke Slutta å blogge Begynt å trene Jeg er bekymra. Det er jeg. Heldigvis holder Frk Figen stø kurs og høy kvalitet. Èn ting til om Frekkesen: Hun har begynt å telle for å få sin vidunderlige fireårgamle datter til å gjøre som hun vil : Eg telle te tri! EIN! EIN Å EIN HALV.....TO... Jeg fikk klump i halsen. Det var slik vi ble oppdratt også Siden sist jeg  var inne har jeg vært på rootsfestival i nordfylket med Rållså, Beelsebub, Arnstein og Marilyn, Slangeleiar og El Toro. Men uten unger. Det var dritkjekt

Min siste cd

Bilde
Jeg er velsignet med folk i min omgangskrets som fortsatt pusher musikk på meg. I håp om å nå meg og kanskje tilføre musikalsk og kunstnerisk input som ikke er å finne i 'barnas viser' eller hakkebakkeskogen. Det er ikke nødvendigvis en enkel sak, for jeg hører nesten ikke på musikk for meg selv lenger. Jeg er nesten ikke meg selv lenger. Jeg er enten jobbeharen, og da har jeg riktignok hørselvern med radio, men de er som regel skrudd av, eller satt på kanalen 'alltid nyheter'. P4, radio energy, mp3, og radio 1 har ødelagt den såre balansen mellom seiler avgårde og aaargh! Få det av! Få det av! Alt for mange ganger. Jeg er heller ikke av typen som liker å gå med musikk på ørene mens jeg gjør andre ting. Jeg er fjern nok som jeg er. Den eneste plassen jeg kan høre musikk - nå snakker jeg om i det daglige - er når jeg kjører bil. Og da har jeg som regel passasjerer som enten vil ha den absolute tysstnad, eller hakkebakkeskogen. Eller begge deler. Jeg har ikke

Skjærtil Tvitt 40 år

Den fysste gongen eg traff deg, så likte eg deg ikkje i det heila tatt. Sa Skjærtil til meg. Det har han sagt flere ganger. Jeg pleier å si at det var gjensidig. Det var på ungdomsdans på Nissa, Skjærtil målte meg hånlig opp og ned og sa: E det litle Dvergbøyen som e ude å rege? De ordene traff som et hammerslag i brystet. Hvem var den lille snørrvalpen? Og hvorfor var han så storsnutet? Hva hadde jeg gjort ham? Det var vanskelig nok å leve i skyggen av en far som var såpass synlig, og som alle hadde en mening om, om det ikke skulle bli brukt mot meg på fest også. Jeg skulle selvsagt ha svart med å kalle ham Litle Tvitten, som mor påpekte dagen etter, men jeg visste jo ikke hvem han var før dette. Jeg svarte ingenting. Ikke noe ideellt utgangspunkt for et vennskap, med andre ord. Men venner ble vi mot alle odds, svirebrødre i mange år. Skjærtil er i besittelse av en helt unik varme. Han er morsom, lun, underfundig, og alle som har hatt den glede av å bli kjent med ham vet

Born to be wild

Jeg hadde lenge tenkt at jeg skulle lage en kronologisk reiseskildring. En slags roadmovie fra vår familietur til Danmark. Men så tenkte jeg at jeg ikke orket. Dessuten er jeg ganske dårlig på kronologi, det er svarte hull hvor tiden har forsvunnet, og komprimerte hendelser som går slag i slag, og alt er mikset sammen og går rundt og rundt. Oppi knollen. Jeg formidler heller noen enkeltepisoder. Så virker ikke oppgaven fullt så uoverkommelig. Uttrykket ' Danskebåt' er nok til å fremkalle bilder på netthinna for de fleste av oss. Bilder av pensjonister med trillebager sprengfulle av sprit, kjøtt og tobakk. Bilder av fulle rånere fra Jæderen og omegn, ravende og lallende i baren, med en karaokemikrofon i den ene hånda og en altfor stor og altfor rosa drink i den andre. Bilder av Østeuropeiske danseband i uniformer med soveromsblikk som radbrekker gamle Dire straits-låter. Nanananananana it's the walk of life. Bilder av gråhårede damer med øynene hypnotisk sugd inn i