Og litt til

Startet dagen med å bli utkommandert til tørketjeneste av Endre. Rållså er ikke alltid funnet verdig til denslags oppgaver. Han vinket henne vekk med et overlegent blikk, der han tronet som en konge øverst på porselenet. -  Pappa. Siden har jeg vært på Sørbø og hentet ei dør. Håndtverker-relaterte oppgaver er som oftest en tid for ydmykelse og skam for min del. Men jeg er bra på sjangeren  jovial dagligtale, og det hjelper.  Javel, kom dår ei bøja, ja. Meldt finare te heljå. Denslags. Døra var for stor og bilen var for kort, men jeg tvang den inn mellom forsetene, slik at jeg fikk klemt igjen bakluka. Det var flere ulemper med denne løsningen. Den mest umiddelbare var at døra lente seg mot min høyre skulder, og gjorde det vanskelig å gire. Dessuten utvidet den blindsonen min til å gjelde omtrent femti prosent. Det er upraktisk, på grensen til farlig, men noe sier meg at de gutta som jobber på vareutleveringen på Sørbø har sett verre. Det gikk. Etterpå har jeg b...

Gitaren er stemt i hysterisk høgt Å trommene bankar i rabiat Å fela ho let som kattar Pint og piska og halt No ber det beint i mot stupet Reimer og tøy kan kje halda Når dyret slit seg laust Og piggtråd og kjetting ligg krølla Og porten står open mot aust Og koret av plaga sjeler hyler så tårna fell Og det e den siste dagen no ber det lukt i mot kveld Svovel og blod Kong Alkohol skjenk oss lynol skyt heroin tungt brennevin svette og sang Cameron Kamelon, Thatcher og Jensen, Solberg og Krf Fredriksen, Olav Thon, Stordalen, Sveaas Ringnes og skreveparken Paradis og Idol og skal vi danse, no er det evig nok no lir det lukt i mot kveld Gud som eg hater dei rike Gud som eg hater meg sjøl Alt som eg trudde på striker Alt i mitt blod og mitt kjøt Del med meg denne gifta Det sinnet du kjenner er rett Fyr opp den sista olja Helvete det blir hett

En liten situasjonsrapport fra min barndoms en gang så irrgrønne dal, der jeg for øyeblikket befinner meg med mine to barn. Farmor har badekar. Det har ikke vi. Det er såvidt vi har bad. I badekaret havner de når det blir rastløs stemning om ettermiddagen og krav om barne-tv. Klokka er jo bare fire. Ved siden av badekaret står et bidet. Eller en bidé. Det er en i utgangspunktet hygienisk oppfinnelse, men samme hvor fancy navn den har på fransk, så kan det ikke oversettes med annet enn rumpeskyller. Sluk, krane og porselen formet omtrent som en båt. Eg e bare litt tysste! Endre skrur på kranen. Jeg kaster meg over ham og får stengt igjen. Nei, Endre! Det e kje ein drikkefontene! Det e ein rompeskyllar! Og da er faren over for denne gang.

Hu foran meg lukta parfyme Han bak meg lukta spy Men det hindre an ikkje i å prøva på ny SKA DU TE MADLA? SKA DU TE MARIERO? For han ska der så hu ska Dit hu vakle på høge helar Å klokkå e null-to-null-null i Stavanger by Å det e ein dyre hage Men flyde du e det stas Det glitre i kalde asfalt Det e glam, det e slåsting å mas Eg tenke: Sandvolley di må forby det Det må straffas med dask å med deng Men alt det eg vil e å flykta Heim te mi egå seng

I går våkna jeg klokka fire (am) av min vidunderlige lille datter som uttalte følgende setning: Eg har så møje snått at eg får ikkje sova, pappa. Senere kom det masse rållsete utsagn. Jeg konkluderte med at hun hadde feber. Nå har jeg ikke referert ordskiftet mellom Rållså (den eldre) og meg, for det var veldig ampert og slett ikke noe jeg er stolt over, så det får være nok at dere vet at et slikt fant sted. Jeg er morgengretten på grensen til det rabiate. Det ble til at jeg tok hjemmetjeneste denne dagen, med begge de små, for Endre ville ikke i barnehagen når Ingrid ikke skulle. Det var i grunnen veldig fint. Det ble ikke noe mer feber, men derimot pannekaker til frokost og lunsj, og det ble blogging mens ungene lekte en av de mange variantene de har av Hakkebakkeskogen. Da pleier de å gå i klesskapet til Endre og ta på seg så mange pysjamasbukser og boksershortser som de klarer å få utenpå de klærner de allerede har tatt på seg, og så har de en boxer hver på hodet ogs...

I går slettet jeg tre kommentarer fra Trønderdegosen. Riktignok visste jeg ikke at det var trønderdegosens kommentarer jeg hadde slettet før jeg fikk en tekstmelding fra nevnte mann: Det var da veldig til sensur! Jeg sitter her og synes jeg er kreativ og morsom. Selv synes jeg ikke at anonym linking til youtube er så kreativt. Selv om de aktuelle videoene kan ha underholdningsverdi. Men nå høres jeg ut som ei sur kjerring, og det var oveerhodet ikke hensikten. El Diablo fikk forresten 10 kampers karantene for bitestuntet sitt. jeg tipper Adolf Hitler bare hadde fått fem. Håper Downing Street er fornøyd. Og Stamford Bridge. Og Old Trafford Og fotballverden forøvrig.

De våkneste av mine lesere har nok fått med seg at jeg er en relativt innbitt Liverpool-fan. Det er sider med supportertilværelsen som er kompliserte, ja tilogmed smertefulle. Gruppementaliteten har jeg vært inne på før. Mange fotballsupportere fremstår som tilbakestående - også de som støtter samme klubb som meg - jeg skulle gjerne sett at de var smartere, morsommere, og mer smakfulle enn supportere av rivaliserende klubber, men slik er det dessverre ikke, og det gjør meg vondt å si. Jeg skulle også ønske at spillerne til klubben i mitt hjerte var bedre, mer lojale, smartere, morsommere, og hadde bedre musikksmak enn alle andre spillere for alle andre klubber i hele verden. Jeg skulle ønske de var mer fair enn andre spillere også. Men. Liverpools klart beste spiller de to seneste sesongene har vært Luiz Suarez fra Uruguay. Det er en fryd å se ham med ballen, han er et konstant uromoment på topp. Han skyter og finter og dribler og bøtter inn på mål, så det ...

Jeg vil benytte anledningen til å sitere min sønn Endre, som famler rundt i en verden full av begreper: Når kver dag e ein fest, så får me bolla kver dag.

Dette er ikke en konsertanmeldelse. Til det kjenner jeg bandets låter for dårlig. 'Bandet' bærer navnet Helldorado. I går hadde de releasekonsert på Martinique. Det var helt fullt. Litt FOR fullt etter min smak. Jeg liker adgang til baren uten å måtte brøyte meg forbi, eller lene meg over eller dytte vekk, eller bli dyttet vekk, eller snakke med noen halvhjertet fra tiår tilbake. Eller bruke energien på å irritere meg på han jævla idiotien som fikk servering før meg, og som skal ha fem mohito, selv om tilstanden hans skriker etter et glass vann eller en kopp kaffe. Det finnes så mangslags feller når man er på konsert. Jeg hadde Rållså med meg, og da er jeg roligere inni meg. Mindre rastløs. Helldorado er et makeløst band, og live er de en fest. De beveger seg i et David Lynch-aktig ørkenlandskap, de er smektende i sine murderballads, de har et vanvittig galemannsdriv med islett av balkanpunk og surfrock. De er country AND western. Frontmann Dag Sindre Vagle er født til ...

1:Neil Young   Han er kanskje ikke så young lenger, men er en fantastisk artis, gitarist og låtskrivert. Jeg ble,- typisk nok - først hekta på den den relativt hårete Rocking in the free world på Freedom - plata. Det var hos Valslangen oppe i Haugesund en gang for omtrent tyve år siden. En av de artistene jeg har hørt aller mest på. Siden har jeg hatt den glede av å oppleve ham live ved flere anledninger. Klar førsteplass. 2:Leonard Cohen Skriver fantastiske tekster, har en ekstremt behagelig bassrøst. Jeg liker best de gamle platene hans. The Partisan er en ubeskrivelig vakker låt, foreksempel. Vi skulle se ham live i Bergen i fjor, men det skar seg. Jeg liker ikke så godt de cheesy 80-tallsarrangementene på 'I'm your man' , som gjorde ham til superstjerne, men for en fantastisk kanadier! 3: Joni Mitchell  Man trenger bare nevne klassikeren Blue, så danser hun opp på tredjeplass. Det var eliteserien., men det finnes jammen en del bunnslam også. F...

 Designet av Frk. Figen. http://frkfigenschou.blogspot.no/

I dag har jeg bakt Ingrid Espelids grove rundstykker sammen med Ingrid og Endre, Oh, how the mighty have fallen. Gjærbakst er ikke akkurat mi greie,  men hvis man lover noe så må man prøve å holde det. Det er slett ikke umulig at de ville ha glemt det. Særlig siden de ikke vet forskjell på begrepene 'i går' og 'i mårå' , eller ihvertfall ikke hundre prosent. Jeg er jævlig dårlig til å lære meg nye ting, det gjør meg irritabel. Ikke et ideelt utgangspunkt når man  skal ha to assistenter på tre år med seg. Og det skal helst være koselig, men mens jeg står og slopser med gjæren i ei gryte med melk, og søler over plata, slik at det begynner å ose, med en finger nedi for  å anslå temperaturen, og ungene har hver sin tøydokke : høna Turi og kaninen Lulla, og alle fire vil være midt oppi der det skjer, og det er de også, da frynses jeg i kanten og snakker med streng stemme, og jeg høres akkurat ut som far, selv om far aldri bakte et rundstykke i sitt liv, da føler jeg me...

Vi vokser og utvikler oss, og noen er åpne og utvikler seg hele tiden, mens andre stagnerer og skuer bakover og mener kanskje at alt var mye bedre før. Før forsto man kanskje litt av hva som foregikk. Ja, jeg er vel mer i den sistnevnte kategorien enn den første, men her om dagen lærte jeg meg et nytt ord. Dette skjedde i ytterste kjedsomhet i en møbelbutikk på Horus: Dagens ord er Spisestol. Alle spisestoler 20 prosent. Jeg er ikke noen rettskrivings-nazi, men for satan da! Figen: Tegn en spisestol for meg.

Jeg vet ikke hvor mye penger vi brukte i går, men det var  mer enn litt. Først på hifi-klubben. Der har jeg ikke vært siden 1993. Da kjøpte jeg høyttalere sammen med Runar. Høyttalerne lever fortsatt. Men de er for store for stua. De er malt hvite. Frontene er klort i filler av noen fillekatter av merket Siameser. Jeg kunne ha skrevet en bok om de høyttalerne. Eller ihvertfall en sang. Dette besøket - 18 år seinere - hadde mye til felles med det forrige. Vi skulle kjøpe stereo for lånte penger. Han som hjalp oss var en drøm, hyggelig og hjelpsom på en ikke-påtrengende måte. Dessuten lo han av vitsene mine. Det liker jeg godt. Han kunne solgt meg hva som helst. Det kan han ha gjort også. Heldigvis var det ikke han som satte på toto. Da hadde jeg gått hjem. Jeg hater toto. Jeg syns de er verdens verste band. Jeg antar at det er noe med toto som gjør at hifi-løker syns at det er en god plan å spille det høyt med intetanende allergikere i nærheten. Jeg hadde store problem...

Bergljot's bonding med sine lesere har medført at jeg må gjøre opp status vedrørende denne bloggens eksistens, samt form og innhold. Det begynte en gang i Juni i 2006, påvirket av Rållserauå sin overveldende og ukuelige tro på mine egenskaper som skribent.. Dessuten var det lett å komme i gang. Idiotsikkert. Jeg inviterte vel en del av min omgangskrets inn via mail og sms. Jeg vet ikke helt hvor mange av dem som fortsatt henger med. I begynnelsen var bare nettet og stjernene. Og frk Figen (en av stjernene). Og jeg så at det var godt. Og jeg valgte navnet påskeharen med dobbel a, og kalte stedet for And THEN some, inspirert av The last boyscout , som er en film fra nittitallet med Bruce Willis. Og jeg var anonym på en semianonym måte, og det var godt. Det var i utgangspunktet tenkt som et rom der jeg kunne brøle så høyt og så mye og så subjektivt som jeg ville uten å måtte ta konsekvensene av det. Alle jeg skrev om fikk fiktive navn. Det måtte de nesten få. Det ...

Jeg var nylig på et miniforedrag om unger og motorikk og utvikling og kosthold. Blant annet. Det var i regi av barnehagen og skulle være inspirerende og lærerikt, og få oss foreldre til å forstå hva som skulle til for å optimalisere våre barn. Slik at de kunne bli vinnere, sosialt og på arbeidsmarkedet. Det var de ordene han brukte, foredragsholderen. Han var ung og kjekk, og hadde småbarnsmødrene i sin hule hånd helt fra begynnelsen. Det var selvsagt mest mødre. Det er de som bekymrer seg mest. Jeg tror alle som var der først og fremst var der for å få bekreftet at deres unger var normale, og at de selv gjorde en god jobb med sine respektive unger. Selve fremføringen var relativt klam. Eksperten hadde et powerpointshow hvor han siterte seg selv i skriftlig form, noe som han selv sikkert syntes var optimalt. Det meste han kunne fortelle var ting som Rållså har fortalt meg før. Men deler syntes jeg var interressant. At hjernen utvikler seg sammen med resten av kroppen (var ...

Jeg følte at Roger Waters kunne stå for ryggraden i dagens bloggpost. Dagen etter at Thatcher forlot oss. Og tifeldigvis også på årsdagen for invasjonen av NasjonenNorge  i andre verdenskrig. Finn gjerne frem The final Cut - Pink Floyds mest undervurderte plate - og spill den på repeat. Jeg vurderte et bilde av henne. Men droppet det. The Post War Dream (Waters) [Car sound, switching on of car radio] "...announced plans to build a nuclear fallout shelter at Peterborough in Cambridgeshire..." [phzzt! of returning] "...three high court judges have cleared the way..." [phzzt!] "...It was announced today, that the replacement for the Atlantic Conveyor the container ship lost in the Falklands conflict would be built in Japan, a spokesman for..." [phzzt!] "...moving in. They say the third world countries, like Bolivia, which produce the drug are suffering from rising violence...[fades]" Tell me true, tell me why,...

Jeg er ikke akkurat han man ringer til hvis man må ha assistanse med EDB-maskinen sin, eller trenger hjelp til å løse teknisk/praktiske vanskeligheter. Det er et problem for meg at jeg ikke kan bytte til meg tjenester fra mine mange mer teknisk begavede venner. Jeg har ikke noe å bytte med. Jeg kan riktignok tilby sang av en viss standard. Hvis noen skal gifte seg eller lignende. Men det er det nesten aldri noen som skal. Jeg kan også stille meg sånn halvveis i veien og 'tyte' -  fortelle gamle og nye og gamle røverhistorier - basert på virkelige mennesker, og virkelige hendelser. Men det virker ikke som om etterspørselen etter det heller er særlig stor. Men altså, på Fredag fikk jeg en forespørsel fra min venn Beelsebub (navnebroren til han med hornene). Han skulle rive en kjeller, og trengte en kroppsarbeider. Ikke noe tenkegreier, bare rå kraft, bare kubein og øksehammer og  motorsag og griseriving. Tilfeldighetene ville det slik at jeg hadde tid, og det m...

Så var det over . Ugjenkallelig. Endre har kastet bleiene, og det er en ordning begge parter er fornøyde med. Beviset på at dette var en suksess får jeg i  dag morges, da jeg hører sildring fra badet, og junior står og vasker hendene etter dagens første toalettbesøk. En æra er omme. Vi var ute og utførte familieting på Tirsdag.  Hele gjengen. Først en butikk som selger elektroting. Mellom annet Fjernsyn. Ungene går fort leie i butikker, nesten enda fortere enn meg, men i denne forretningen var det en skinnsofa med to tegnefilmer på visning på likt, og de ble sugd inn, og der ble de værende til vi var ferdige med det vi skulle. Det er mange som rynker på nesen når Rållså og jeg sier at vi ikke har fjernsyn. Jeg TROR at de tenker: Di e sånne spesiar som tror di e så jækla mye bedre enn oss andre. Ka gjørr di, egentlig? spele ludo? SNAKKE SAMEN? Men jeg kan ikke bevise at det faktisk er slik de tenker. Din tanke er fri. Det de SIER, ofte, er : Har dåkke kje f...